Hva er egentlig sydhavet?

Det er en del år siden vi lanserte vårt internettmagasin, men vår lille gratis konkurranse hver måned viser at "sydhav" fortsatt er et uklart begrep for mange: Hva er sydhavet - hvilke land er det som ligger der?

"Sydhavet" er en gammel betegnelse, og som man forstår dreier det seg om et hav som ligger langt syd - nærmere bestemt den tropiske delen av Stillehavet. Mange plasserer Maldivene, Mauritius og Seychellene i sydhavet, men disse øyene ligger i Det Indiske hav. Det gjør også Thailand, Indonesia og Sri Lanka, så tsunamikatastrofen påvirket ikke sydhavsøyene, noe mange lurer på. Noen blander også sammen Haiti og Tahiti, men det er slik at Haiti ligger like øst for Cuba i Atlanterhavet, mens Tahiti er hovedøya i Fransk Polynesia - i sydhavet. Det var på sistnevnte øy at mannskapet på Bounty traff så mange vakre og vennlige sydhavsjenter i 1789, noe som fikk katastrofale følger. Begrepet "langt borti huttiheita" kommer fra også fra Tahiti, - det gamle navnet på øya var Otaheiti.
Romantisk
Begrepene "sydhavsøyer" og "sydhav" her noe romantisk ved seg. Mye skyldes nok spennende reiseskildringer fra de første som besøkte øyene, og gamle filmer som mytteriet på Bounty og South Pacific, men selv i dag er solnedgangen over Bora Boras lagune - eller tusener andre laguner i sydhavet - noe av det mest romantiske et forelsket par man kan tenke seg. For norske sjømenn som slet på de norske seilskutene som hentet kopra eller guano i sydhavet var nok varmen, naturen og de vennlige menneskene mer fristende enn sild og snø, så det var en god del av dem som hoppet av. Andre, som kaptein Reinert Godfred Jonassen fra Farsund, forliste - og fant kjærligheten og lykken under palmene. Andre nordmenn fant veien til sydhavet som handelsmenn og eventyrere, og også deres brev, bøker og artikler fikk forfrosne hjerter til å lengte etter varmen: "Der skulle vi ha vøri Ka'l - hos Lola og Lu Ping"
Skoleatlas
At vi i Norge vet så lite om sydhavet og øyene der kan utrolig nok skyldes at man på skolenes verdensatlas har kuttet vekk mesteparten av Stillehavet for å spare plass og trykksverte!
   Vel, det er ikke bare nordmenn som er usikre på landene i sydhavet. Da undertegnede og seilbåten min Coco Loco lå i havna i Apia som er hovedstaden i Samoa, var det en naboseiler fra USA som lurte på hvor jeg hadde tenkt å seile videre. Da jeg svarte Tuvalu rynket han på pannen og lurte på hvor i all verden det var. Litt utenfor den såkalte melkeruta for jordomseilere, men likevel..: Tuvalu er nabolandet til Samoa!
"Polynesia, Mikronesia, Melanesia"
For oss som ikke har lært så mye om verdens største hav på skolen blir det kanskje mange ukjente navn og begreper. Det ligger nesten tretti land i sydhavet, med millioner av øyer og holmer. Man deler gjerne i tre grupper etter typen av folkeraser som bor på dem: Polynesia, Melanesia og Mikronesia.
   Polynesia (ordet betyr "mange øyer") består av et tenkt triangel, med Hawaii, New Zealand og Påskeøya som hjørnene, og inkluderer landene Cookøyene, Fransk Polynesia, Kiribati, Tuvalu, Tokelau, Tonga, Wallis & Futuna, Pitcairn og Niue. Enkel kan vi si at polynesierne er lyshudete mennesker med nesten europeiske trekk.
   Melanesia ("sorte øyer") består av øyene som ligger i det vestligste Stillehavet, fra ekvator og ned til Australia, og inkluderer landene Fiji, Ny Caledonia, Papua New Guinea (PNG), Salomonøyene og Vanuatu. Forenklet kan vi si at melanesierne er svært mørkhudete mennesker med krøllete hår.
   Mikronesia ("små øyer") består av øyene som ligger sør for Filippinene og ned mot ekvator, og inkluderer landene Guam, Kiribati, Marianaøyene, Marshalløyene, Mikronesias Forende Stater (FSM), Nauru og Palau (Belau). Generelt kan vi si at mikronseierne er brunhudete mennesker med ganske asiatiske trekk.
"Oseania"
Oseania er en politisk og geografisk betegnelse. I tillegg til de nevnte landene tar man da gjerne også med New Zealand og Australia. Nesten på samme måte som vi i Europa finner EU så har landene i Oseania sin egen samarbeidsorganisasjon: South Pacific Forum. Under denne paraplyen samarbeider landene på politisk nivå. Man kan her ta opp saker som angår hvert enkelt land, eller saker som gjelder alle. Klimaendringene, som jo er svært alvorlige for de lave øyene uten store ressurser og moderne infrastruktur, er noe man er veldig opptatt av. Det samme gjelder fiskeri, for fisk er en av sydhavets største ressurser. Hvordan man skal kunne bevare og utvikle fiskeriene, både med egne fiskebåter og salg av lisenser til utlandet, er et vanskelig spørsmål - det blir stadig mindre fisk i havet som omgir øyene. Det utøvende organet for forumet er South Pacific Forum Secretariat, som har sitt hovedkvarter i Fijis hovedstad Suva.
   I tillegg til å være med i South Pacific Forum er mange av landene også medlemmer av FN og AOSIS. Sistnevnte er en organisasjon som består av verdens små øystater, og her er det oftest klimaendringene som står øverst på dagsordenen.
Hva slags øyer?
De aller, aller fleste øyene i sydhavet er vakre, ingen tvil om det, men det er ikke alltid slik at en øy er en øy. Enkelt kan vi si at det finnes to typer øyer i sydhavet; Atoller og vulkanske øyer. En atoll er de fleste steder bare en grunne i havet - et korallrev med panneflate sandbanker. Mange steder danner korallrevet en ring, med mange palmebevokste sandbanker. Tuvalu, Kiribati og Marshalløyene, Niue og Nauru er land som kun består av atoller, de to siste består kun av en eneste koralløy. Her har korallrevet blitt skjøvet litt opp av havet, slik at øyene er litt høyere enn de to meterne som er gjennomsnittshøyden for de andre.
   Vulkanske øyer er, som navnet sier, en vulkan som reiser seg opp av havet. Noen har dramatiske fjelltropper, mens andre er ganske flate. De vulkanske øyene har et jordsmonn som er utrolig fruktbart, og i motsetning til atollene som kun består av alkalisk skjellsand og knust korall, gro det er sant vell av frukttrær og vakre blomster. Det er oftest slik at de vulkanske øyene har et korallrev som danner en ring rundt øyene, med en vakker lagune innenfor. De aller fleste av landene i sydhavet består av en kombinasjon av atoller og vulkanske øyer.
Sydhavsfølelsen

Artikkelserier: Reiseforslag Reisetips Feriespesial Severdigheter Strender Kulturen

De fleste som har besøkt sydhavet lengter tilbake igjen. Lengter etter de vakre øyene med blå laguner, kritthvite strender og vaiende palmer. Og ikke minst de menneskene du treffer og blir glad i. Men det er noe mer, en slags udefinerbar følelse som vi kan kalle "sydhavsfølelsen". Kanskje er det menneskene som smiler og ler på bussen? Kanskje er det lukten av blomsterkransen du hadde på hodet under festen i forsamlingshuset? Kanskje det er røyken som steg opp mot himmelen fra kjøkkenbålet nede i vannkanten? Kanskje det skjelmske smilet fra den vakre ungjenten som solgte deg en papaya på markedet? Kanskje er det de nesten skjulte tårene fra din nye familie som vinket farvel på flyplassen? Eller kanskje er det at du selv kan smile til mennesker du møter på gaten uten at de stirrer rart på deg og haster nærmest skremt av gårde?
Uansett: Sydhavsfølelsen - den griper tak i sjelen din!

Av Terje Dahl