Pacific Forum 2019: Anklaget Australia for nykolonialisme Under årets møte i Pacific Island Forum som ble avholdt i Tuvalu fordømte landets statsminister Enele Sopuaga den australske statsministers oppførsel og kalte Scott Morrisons holdning når det gjaldt klimaendringene som truer med å drukne landet som "uheldig" og "nykolonial". Pacific Islands Forum ble etablert i 1971 og består i dag av 18 land i Stillehavet. Det femtiende møtet i forumet ble avhold i august iår (2019) på hovedøya Funafuti i Tuvalu. Som alle øyene i landet er Funafuti en atoll og deltagerne kunne selv se hvor alvorlig havstigning på grunn av klimaendringene er. Gjennomsnittshøyden for de ni øyene i landet er 2 meter - på lavvann! Tuvalus hovedøy Funafuti Dobbelte av det globale Havnivået i Tuvalu har steget med 3.9 mm per år de siste årene, noen som er det dobbelte av det globale. Man regner med et dette skyldes stadig varmere hav, pluss jordrotasjonen som gjør at havet stiger raskest nære ekvator. Man antok for ikke så lenge siden at havet kan stige 20-40 centimeter innen hundre år, noe som vil gjøre øyene ubeboelige, men den smeltingen av isen på Grønland man nå opplever gjør at man nå frykter en stiging to meter - eller mye mer. Kontroll over havet Australia tidligere statsminister Kevin Rudd hadde i et dokument skrevet at Australia burde tilby statsborgerskap for beboerne av de små øystatene i Stillehavet mot at landene ga Australia kontroll over havet rundt landene: Politisk, økonomisk og for fiskeri. Scott Morrison i Tuvalu     Australias nåværende statsminister Scott Morrison var tilstede i Tuvalu sammen med visestatsminister Michael McCormack, som ikke gjorde det noe bedre under møtet - ved å si at folk fra stillehavsland som er truet av klimaendringer, som Tuvalu, vil overleve fordi "mange av deres arbeidere kommer hit og plukker frukt".     - Jeg trodde den australske arbeidsordningen var ut fra gjensidig respekt, at den også ga Australia en fordel, sa Sopoaga. - Vi kryper ikke på knærne for å beholde den. Hvis det er regjeringen i Australias syn, ville jeg ikke nøle med å trekke tilbake folkene fra Tuvalu i morgen, sa han.      Australia har i dag en ordning med at folk fra de polynesiske landene kan få komme til Australia for å plukke frukt. Dette er selvsagt kun sesongbetonet og etter at den kortvarige arbeidstillatelsen er over må de forlate landet. Strengere forpliktelser Stillehavslandene ønsket under møtet strengere forpliktelser for å kutte klimagassutslipp, samt en utfasning av kullkraftverk, mer økonomisk støtte til FNs grønne klimafond og en "sterk og samlet kommunikasjon som de kunne ta med til de kommende til internasjonale klimamøtene". Man ønsket at temperaturøkningen på kloden ikke skulle bli mer enn 1.5 grader i løpet av dette århundret og at man utarbeidet en plan for å oppnå netto nullutslipp av CO2 innen 2050.     Australia nektet å forplikte seg til noe av dette og insisterte også på å fjerne nevningen av kull.     Australia er en stor utvinner og eksportør av kull, og man mistenker at det var økonomiske årsaker bak landets politikers holdning. Ikke den første Bikenibeau Paeniu Enele Sopuaga, som er en nær slektning vår redaktør Terje Dahl polynesiske kone Emma Toematagi, er ikke den første statsministeren fra Tuvalu som kjemper for at landet ikke skal forsvinne under havet. Under den andre internasjonale klimakonferansen, i Sveits i 1990, fortalte daværende statsminister Bikenibeau Paeniu at landet hans allerede opplevde klimaendringer.     - Bikeni' spurte meg om jeg hadde en bok om internasjonal politikk like før han dro av gårde, han er fra min kones øy Nukulaelae hvor vi bodde, sier Terje. Coco Loco Terrje og Emmas hus Emma, Sonia og Terje Verdens første klimaflyktning Terje Dahl ble kalt "verdens første klimaflyktning" av media verden over da de også reise fra Nukulaelae to åretter statsministerens forespørsel.     - Jeg seilte til Stillehavet fra Norge i min lille seilbåt Coco Loco i 1983. Den ble rent i senk langs en brygge i Salomonøyene etter fire års eventyrseilas, men jeg kom siden tilbake og ble gift med Emma Toematagi, datteren til høvdingen på øya. Vi bygget opp vårt hjem på en ubebodd holme, men været forandret seg etter hvert så mye at vi ikke turde å bo der lenger.     Terje forklarer at selv om havet ikke hadde steget så mye så kom det nå orkaner i et land som ligger for nære ekvator til å skulle kunne ha orkaner:     - Huset vårt ble blåst ned tre ganger i løpet av tre år. Under den siste orkanen vasket havet inn på gulvet. Vi så på vår lille datter og forlot stedet vi var så glad i. Jeg hadde sagt jeg skulle bo der til jeg vandret til de evige jaktmarker, men jeg lærte nå at ens barn er det viktigste!     Terje Dahl syntes det er flott at skolebarn verden over har streiket for å vise at politikerne må ta klimaendringene alvorlig:     - For hva skal de med en utdannelse hvis levevilkårene for menneskene på kloden blir ødelagt på grunn av vårt overforbruk av fossilt brennstoff som kull, olje og gass? Jeg føler meg jo rimelig flau over at Norge forsetter å utvinne olje og gass, ja til og med kull fra Svalbard, men det virker som om politikerne ikke klarer å ta de rette beslutningene. Catch 22 Terje lurer på om politikerne sitter i en såkalt Catch 22-situasjon når det kommer til klimaendringene:     - Politikerne kjenner jo til klimaendringene og vet nok også hva som må til for å stoppe dem, men jeg er redd de frykter at de mister muligheten til å bli valgt eller gjenvalgt hvis de gjør eller foreslår noe som får folk til å tro at dette vil gi dem mindre penger i lommeboken.     Terje syntes dette egentlig er litt merkelig, for folk burde jo forså at levevilkårene for menneskeheten på kloden kan være truet - og at viktigste i naturen skal være artens overlevelse! KlimaNytt Terje Dahl bor nå i Australia, og ser klimaendringer der også. Siden år 2000 har han daglig lagt ut nyhetene fra de norske avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk i sin internett-avis KlimaNytt. Og han debatterer stadig på avisenes internett-sider når det gjelder klimaendringene.     - Det er utrolig mange som fortsatt påstår at verden ikke har blitt varmere siden 1998. Men vi vet jo godt at 2015, 2016, 2017 og så 2018 var de varmeste årene noensinne målt på kloden! Mange må etter hver innrømme at det har blitt varmere, men sier at det er helt naturlig - og at de i alle fall ikke har noe med CO2 å gjøre. Vel, klimaet på kloden har endret seg til alle tider, i først rekke på grunn av jordbanen og hellingsvinkelen, men det vi opplever i dag passer ikke inn i de naturlige syklusene! Når det gjelder CO2 så har vi i snart 150 år kjent til at klimaet på kloden er avhengig av mengden med CO2 å gjøre: Med for lite CO2 i atmosfæren ville det være for kaldt for menneskene på Jorden, med for mye blir det for varmt!     Terje forteller også at en del av debattantene påstår at klimaforskerne slettes ikke er enige i at vi har en menneskeskapt global oppvarming, men at det blir gjerne taust når Terje ber om navn:     - Klimaforskerne ved verdens ledende universiteter og institutter er jo enige om at det vi opplever i dag er menneskeskapt. Det finnes ingen forskning som viser noe annet! Thor Heyerdahl Thor Heyerdahl Terje Dahl forteller at det var Thor Heyerdahl som fikk han til å starte Klimanytt. Han skrev at Terje hadde en stor misjon i å bringe sitt skremmende budskap videre. At Terje hadde følt noe "vi andre etterhvert vil få oppleve om vi ikke endrer kurs i tide."     - Heyerdahl reiste verden rundt til han døde - og han så klimaendringer over alt, forklarer Terje og legger til:     - Folkene på de panneflate atollene i Stillehavet er på en måte som kanarifuglene i gruver, hvis de dør varsler det om at det er alvorlig fare på ferde. Jeg forstår godt at politikerne fra Tuvalu og de andre Stillehavsøyene er oppgitte over australske politikeres holdninger - de kjemper for sine lands og sine folks eksistens! For KlimaNytt - klikk her For våre sider om Tuvalu - klikk her

"Det Siste Paradis" Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling. " - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..." Klikk her for å lese utdrag fra boken. Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,- Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker. Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.