 |
|
Sydhavets utriggerkanoer kan ta opp konkurransen med det meste som
seiler
Neste favoritt
i Færder'n?
Du
ligger først i det store feltet og kaster et raskt blikk akterover.
Med et fornøyd smil konstaterer du at du har opp-arbeidet deg
en solid luke ved den forrige kryssingen. Brått rynker du pannen
og setter hånden for øynene.
- Hva i all verden er det der?
Midt
mellom feltet og din egen båt dupper det et lite trekantet seil
opp og ned i sjøene. -
Det minner jo mest om en genoa som er heist opp-
 |
Færder
fyr og seilbåt
|
ned,
men hvor er storseilet...ja, hvor er båten?
Med
store øyne ser du seilet komme nærmere, og merker ikke
at mannskapet som egentlig skulle forberede setting av spinnakeren
står ved siden av deg, alle gutta like storøyde.
- Det er en utriggerkano!, roper plutselig Hans,
som en gang har vært på jordomseiling, - Det er forbasket
meg en utriggerkano fra sydhavet!
Nå er farkosten så nær at du kan
se at det kun finnes
 |
Seilkanoer
i Mikronesia
|
et seil,
og at skroget er omtrent like smalt som Hansen-brødrenes dobbeltsculler.
Du river blikket løs og lener deg forover for å se på
den elektroniske loggen. - Joda, du seiler fortsatt i ni
knops fart.
Snart er kanoen oppe på siden av deg og selv
om mannskapet nå har våknet til dåd har du ingen
sjanser til å henge på.
Færderseilasen vil aldri bli den samme etter
dette!!!
Vakre kvinner
De gned seg i øynene de også,
de første oppdagelsesreisende som nådde sydhavsøyene.
For ikke bare
fikk de se vakre kvinner
med blomster i håret, men også enormt store kanoer
som kunne seile i ring rundt
 |
Tegning
av Cook i Hawaii
|
deres
egne galeaser.
Kaptein Cook skrev i sin loggbok: "Antallet
menn ombord i dobbeltkanoen var rundt tohundre, og på en plattform
kunne de sette opp eller ta ned et hus etter forholdene. I moderat
vind kunne de seile tyve nautiske mil på en time!"
De store dobbeltkanoene fra Fiji og Tahiti finnes
ikke lenger, bortsett fra et par kopier som viser hvordan de var.
I dag er de tradisjonelle utriggerkanoene med seil stort sett bare
brukt til daglig i Mikronesia. De raskeste kanoene bygges på
Gilbert-øyene, mens de store, havgående kanoene fortsatt
kan sees i bruk på de ytre øyene mellom Truk og Yap.
 |
Terje
studerer kanobygging
|
|
Surrer
med tau
|
Av
brødfrukt-tre
Utriggerkanoene
i Mikronesia er bygget av brødfrukt-tre. Ved siden av å
gi en velsmakende grønnsak gir de tykke stammene velegnet båtemner.
På de fleste øyene hules stammen ut til skrog, kun på
Gilbert-øyene hogger man treet opp til planker som festes til
spanter. Redskapene som brukes til byggingen er økser, som
det har vært i generasjoner. Forskjellen er at idag er øksebladene
av stål isteden for muslingskall. På enkelte av Gilbertøyene
har det også skjedd en modernisering ved at man surrer
plankene
sammen med nylon fiskesnøre, men ellers så er
det fortsatt
vanlig å bruke tau av kokosfiber. Hamsen på
umodne kokosnøtter plasseres i taroåkeren eller lagunen
for å råtne, slik at bare fibrene
blir igjen. Disse tørkes og tvinnes til sterke tau. På
kanoer av uthulte brødfruktstammer bnuker man tauet til å
føye på ekstra trestykker for å gjøre fribordet
høyere, og på alle kanoer blir utriggeren surret fast
med kokostau. Hele kanoen må bevege seg smidig i sjøen,
så det nytter ikke å prøve seg med skruer eller
spiker! Kokostauene blir skiftet ut hvert tredje år, slik at
man har en ganske god garanti for at kanoen ikke faller ifra hverandre
når påkjenningene er som størst.
Formen og størrelsen på skrog og utrigger er som oftest
bestemt av gamle regler som har gått i arv fra far til sønn.
Hjelpemidlet for å finne de rette målene er gjerne et
pandanusblad, det smale bladet fungerer utmerket som tommestokk!
Ikke noen kjøl
 |
Masten
flyttes!
|
Mange
vil nok tippe at utriggeren er hul for å gi bærekraft,
men det er ikke tilfelle. Den er massiv og tung. Årsaken er
at kanoene ikke har noen kjøl og at det er tyngden av utriggeren
som hindrer den å velte når vinden presser på seilet.
Følgelig må utriggeren alltid være på losiden
av kanoen, noe som igjen medfører en helt spesiell teknikk
når man skal krysse: Mast, seil og ror må flyttes til
den andre enden av kanoen. Hva som er baug og hva som er akterende
er derfor avhengig av hvilken retning man seiler!
 |
Utriggeren
i luften!
|
Selv
om utriggeren har en form som gjør at den skjærer lett
gjennom vannet så prøver man ofte å minske motstanden
mot bølgene. Det er alltid moro å kappseile hjem fra
fiske! Så en eller flere av mannskapet må klatre lynraskt
inn og ut på utriggeren for avvekslende å holde den over
vannet og tynge den ned når kanoen truer med å kullseile.
Mangel på kjøl gjør at en utriggerkano
naturlig nok burde ha en stor avdrift, men dette motvirkes ved å
gi skroget en asymmetrisk form. På siden mot utriggeren er skroget
mere buet, slik at vannet som stryker langs siden fungerer som luften
rundt en flyvinge (og et seil) og drar kanoen lenger opp i vinden.
 |
Hokule'a
- en seilende kopi
|
Forskjellige utforminger
Utriggerkanoenes seil har hatt mange forskjellige utforminger gjennom
tidene. Den formen vi finner idag ligner mest på våre
egne seil, selv om fortsatt er vanskelig å sammenligne. Mikronesias
utriggerkanoer er utstyrt med kun ett seil, og det er fast montert
på det vi kan kalle masten og bommen. Den løsfotede masten
holdes oppe av en slags spristang fra midten av kanoen sammen med
løsknytte tau-stag fra utriggeren. Alt er justerbart, slik
at mastens posisjon og vinkel - samt seilets form - kan endres etter
bølge- og vindforholdene. Det hele kan ganske lett flyttes
med muskelkraft fra den ene enden av kanoen til den andre når
man krysser.
I tidligere tider var seilene flettet av palmeblad, men de er idag
avløst av sammensydde melsekker eller annet tilgjengelig stoff.
 |
Terje
i kano
|
 |
Navigatør
|
For
lenge i tropesolen
Det er kanskje mange som tillater seg å tvile på de "primitive"
kanoenes evne til å seile raskt, og mener at den godeste kaptein
Cook må ha vært for lenge i tropesola. Til tvilerne kan
det opplyses at det finnes godt dokumenterte tester foretatt i moderne
tid. Man lot en trimaran stille opp mot tradisjonelle (og langt fra
store) utriggerkanoer fra Stillehavet og lot startskuddet gå.
Vel, trimaranen hadde rett og slett ikke noe å hente i det selskapet!
De isolerte atollene
De største utriggerkanoene finnes idag på de isolerte
atollene mellom Truk
og Yap og det er et imponerende syn når de legger ut på
havet for
å fiske. Besetningene på nærmere ti mann (kvinner
er forbudt) seiler
gjerne så langt ut at dere lille atoll er ute av syne, men de
finner alltid tilbake. Uten
kart og kompass. For ombord i hver kano er det en gammel navigatør
som kan kunsten å krysse havet, selv om han ikke har ett eneste
hjelpemiddel.
Kunsten
å seile over åpne havstrekninger er like gammel som bosetningen
på øyene i det havet som dekker nesten halvparten av
kloden vår. De fleste forskerne mener at innbyggerne for ett
par tusen år kom seilende fra Indonesia-området, mens
vår egen Thor Heyerdahl mener at det kan ha vært en bølge
av immigranter fra Sør-Amerika. Og det ville jo unektelig enklere
for dem å seile med vind og strøm!
Legendene forteller at øyboerne gjennom tidene har fartet på
kryss og tvers mellom øyene, til og med til Hawaii og New Zealand.
Når de første hvite ankom fikk de av de innfødte
nøyaktige seilanvisninger til øyer som lå hundrevis
av mil unna. På tross av at de selv aldri hadde vært der!
 |
Nordmenn
studerer kano i Tuvalu
|
Store havstrekninger
Hvordan det er mulig å krysse store havstrekninger planmessig
uten andre hjelpemidler enn de tradisjonelle navigasjonskunstene vet
vi faktisk lite om. Dette til tross for at det fortsatt lever noe
få som kan kunsten.
Hovedårsakene er nok at navigasjonskunsten kun skal gå
i arv fra far til sønn og inneholder mange elementer av magi.
Kunsten skal holdes hemmelig for enhver pris - ikke minst for hvite
mann som ikke tror på magi. Så de få forskerne som
har interessert seg for noe som egentlig er ufattelig vet egentlig
ikke om det de har blitt fortalt er sannhet eller oppspinn. Er det
slik at de kan navigere etter en hval som skal ha stått som
markeringsbøye i århundrer, eller at de må vente
på en spesiell stjernes tilsynekomst før de kan seile
mot fjerne øyer uten å få uvær?
 |
Pinnekart
fra Marshalløyene
|
Noe vet
man helt sikkert, og det er at navigatørene i Marshalløyene
laget seg kart av sammensurrete pinner. Noen av pinnene viste bølgemønsteret
mellom øyene, som var representert ved fastbundete skjell.
De observasjoner man har gjort av mikronesiske navigatører
gjør det også klart at de har et meget grundig kjennskap
til bølgene, vinden, og himmellegemene. At
det virkelig går an å krysse store havstrekninger ved
hjelp av tradisjonelle navigasjonsmetoder går det ikke an å
tvile på. Hukule'a, en rekonstruert dobbeltkano, har flere ganger
vekt oppsikt ved å seile de fem tusen kilometerne fra Hawaii
til Tahiti - etter instruksjoner fra en mikronesisk navigatør
de hadde med på ferdene. Mindre kjent er det at de innfødte
fra den knøttlille atollen Puluwat i Truk to ganger i de seinere
år har seilt til Japan - en strekning som er like lang - i en
av deres helt vanlige utriggerkanoer!
I ferd
med å dø ut
De fleste av de gamle kunstene i Stillehavet er idag iferd med å
dø ut. Ungdommen vil ha glassfiberbåter med utenbordsmotor.
Navigatørenes sønner går på skolen for å
lære matematikk og engelsk, og har ikke tid for gammeldags overtro.
Vel, det er ikke så mange årene til de siste navigatørene
ligger i graven, med seg tar de en kunnskap vi aldri kan få
igjen.
Kanskje
det virkelig har noe for seg å stille opp i Færder'n
i en vaskeekte utriggerkano fra sydhavet. For å gjenopprette
troen på at menneskene tross alt kan klare seg ganske bra
uten "hight-tech"-materialer og datamaskiner!
Av
Terje Dahl
For
vår artikkel "De store sydhavskanoene seiler igjen!"
- klikk her.
For vår artikkel om sydhavets navigatører - klikk her.
For våre faktasider om sydhavet - klikk her. |
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|