forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |

Fly over sydhavsøyGodt nytt år - eller ei?
Vi er nå inne i et nytt år, men hva vil 2021 bringe for øyene i Stillehavet? Og for oss som ønsker å besøke dem?

2020 ble et merkelig år, og for mange et trist og vanskelig år. Korona-viruset, best kjent som COVID-19, dukket opp. Det ble først påvist i Wuhan i Kina i slutten av 2019, og i Norge i februar 2020. Viruset ga lungesykdom som for mange smittede, i første rekke eldre, medførte sykehusopphold og i verste fall døden. Vi ble bedt om å holde minst 1 meters avstand til andre enn de vi bor med, og unngå håndhilsing og klemming. Sammenkomster ble forbudt og restauranter lukket.
Klikk på bildene for
mer informasjon
Folk som hadde vært ute og reist måtte isolere seg i 10 dager. Ferieturer til Kanariøyene og andre steder måtte avlyses.
Stillehavskart
Stillehavskart
De små landene
De små landene i Stillehavet klarte seg i starten bra. Samoa, Tuvalu, Tonga, Palau, Cookøyene, Niue, Kiribati, Nauru og Mikronesia-føderasjonen var en god stund de eneste landene i verden uten korona-viruset. Årsaken er i første rekke at landene ligger så isolerte i det enorme Stillehavet, men regjeringene i landene var også svært raske til å stoppe innreise. Et problem var selvsagt at mange folk fra sydhavsøyene bor midlertidig i New Zealand, Australia og USA for arbeid eller utdanning – og at disse nå ikke kunne reise hjem for å besøke familien. Noen klarte å lure seg hjem uansett, så Samoa og Tuvalu har nå viruset.

Funafuti, Tuvalu
Funafuti, Tuvalu
Bølger fra orkaner
Det kan nok være at noen av landene heller ikke er helt korona-frie, men testing er ikke lett i land som består av mange øyer. Mikronesia-føderasjonen har over seks hundre øyer, og mange av disse øyene er atoller som består av hundrevis av små holmer.
     Noen sier at sydhavsøyene blir større og at man derfor ikke bør bekymre seg om global oppvarming. Noen øyer kan faktisk blitt litt større, men dette skyldes gjerne at bølger fra orkaner (som man ikke skal kunne ha i stillebeltet ved ekvator) har fosset over korallrevene og skylt sand og grus opp på strendene. Det er ikke store mengder det greier seg om, for de fleste øyene har et svært lite flateinnhold. Ja, alle øyene i Tuvalu vll få god plass i innsjøen Mjøsa: Landet har et samlet flateinnhold på 26 kvadratkilometer, mens Mjøsa er på 368 kvadratkilometer!
Niulakita, Tuvalu
Niulakita, Tuvalu
Høyden over havet
Men det er jo høyden over havet som er det viktige når det gjelder havstigning på grunn av den globale oppvarmingen. Verdenshavene har i gjennomsnitt steget med 8 centimeter siden 1992, men i Tuvalu og nabolandene har det steget med mer enn det dobbelte. Dette skyldes jordrotasjonen og at landene ligger så nære ekvator.
     Det er skremmende at man måler havstigning i det hele tatt, for Stillehavsplaten har steget – landene skulle ligge høyere over havet! Så hvor høye er øyene i Tuvalu og de andre atoll-rikene? Vel, det høyeste punktet i Tuvalu er 4.5
Terje i Coco Loco
Terje i Coco Loco
Emma, Sonia og Terje
Emma, Sonia og Terje
Ubåten U505
Vil de drukne?
Smilende barn
Smilende barn
Terje med fisk
Terje med fisk
meter over havflaten - og det er på en øy hvor guano (fugleskitt) har bygget seg opp gjennom århundrer. Stort sett så er det ikke noe høyere punkt enn 2 meter – på lavvann!
     Så hvorfor bor folk i Tuvalu og de andre panneflate atoll-rikene? Vel, de har bodd der i flere tusen år uten å ha bli skylt på havet!
Coco Loco
Jeg bosatt meg jo selv i Tuvalu. Under min seilas i Coco Loco hadde jeg lest i det britiske admiralitetets bok at man kunne seile til Tuvalu i orkansesongen, for der fantes det ikke orkaner. Etter at Coco Loco ble rent inn i en brygge ved Salomonøyene, etter fire år fantastisk år, reiste jeg tilbake etter et norgesbesøk for å hilse på familie og venner, samt skrive en bok om mine eventyr.
Jeg traff Emma Toematagi på øya Nukulaelae og snipp-snapp-snute så var det slutt på ungkarslivet.
Enkelt sydhavsliv
Vi bygget vårt hus på en ubebodd øy og leve et enkelt sydhavsliv med fiske, samling og dyrking. Et par griser, noen høner og ender, samt hund og
katt. Etter halvannet år fikk vi datteren Sonia – og jeg sa at her skulle jeg bo til jeg vandret til de evige jaktmarker. Det gikk ikke slik. Orkaner dukket.opp. - Snart kommer digre bølger til å skylle over øyene. Vi vil prøve å klatre opp i palmene, men så drukner vi. Det er ikke så farlig for meg, jeg er gammel nå, men barna skulle få leve, sa svigermor Fakalei. Vi så på Sonia, forlot livet vi elsket og flyttet til Norge.
Klimaendringene
Tuvalu og de andre små landene i Stillehavet har i mange år kjempet for å opplyse om klimaendringene og hvor farlige de er. Uten å få særlig gjenhør. Utslippene av CO2 og andre klimagasser bare
øker og øker. Noen av sydhavsboerne har klart å flytte til New Zealand siden flere av landene er medlemmer av det britiske samveldet, men de fleste sitter og vente på at katastrofen skal treffe. De får ikke oppholdstillatelse i land som Norge eller Australia før katastrofen treffer, men da kan det jo være for seint. Det har vært svært nære på flere ganger. Under orkan Tino i januar (2020) søkte folkene ly i den to-etasjes skolebygningen og kunne bare se på at hus, åkre og landområder ble skylt vekk. Heldigvis ingen mennesker.
COVID-19
Så folkene i sydhavet er mer opptatt av klimaendringene enn korona-viruset, men det er klart at COVID-19 har påvirket landene hardt selv om svært har blitt smittet.     Flere av landene sperret som nevnt grensene raskt og har/hadde ingen inntekter fra turisme, som jo gjerne er en hovedinntekt i tillegg til uhjelp og de pengene som familiemedlemmer som jobber i New Zealand, Australia, USA og andre land sender hjem.
    - Turisme må bli et tillegg til vår tradisjonelle måte å leve på istedet for å endre det helt, sa en klok, gammel høving i Fiji.
Smilende og vennlige mnennesker
Hvor når kan vi så reise til sydhavsøyene igjen. Se blå laguner, kritthvite strender, vaiende palmer og bli kjent med smilende og vennlige mennesker? Vel, COVID-19 vaksiner er jo nå under testing og man håper jo at den hardt rammete turistindustrien kan åpne igjen i 2021. Flyene har startet å reise igjen mange steder og man håper nå på såkalte «reisebobler», som mellom New Zealand og Australia. Ja, Cookøyene håper desperat på at landet kan bli inkludert i «reiseboblen» får å få turister fra New Zealand tilbake. Statsministeren sier at tusenvis av folk har mistet sine jobber og at landets økonomien er alvorlig truet.
Mer ekstremvær
En positiv ting i elendigheten kan sies å være at folkene på øyene nå har vært tvunget til å gå tilbake til et mer tradisjonelt levesett: Med bedre familiekontakt hvor man hjelpe hverandre. Med dyrking av lokale grønsaker, plukking av brødfrukt og lokale frukter. Med fisking og samling av sjømat på strender og korallrev. Ja, man «risikerer» jo å bli sunne igjen. Fedme og sukkersyke kan reduseres i stor grad. Man vil leve lenger igjen!
    Hvis det bare ikke går som det har gått i Mikronesia hvor USA regelmessig sender skip på skip med usunn boksemat. Pluss sukker. Folkene på sydhavsøyene har blitt glade i å pøse mengder med sukker i kaffe og tea, - isteden for tradisjonell drikke som kokosvann og kokos-sevje. Man har nå verdens høyeste tall for folk med sukkersyke.
     Det er ikke så lenge siden folkene også ble blant de eldste i verden – å bli nærmere hundre år var slettes ikke uvanlig for en generasjon siden. Nå er levealderen nede i under 70 år. I Norge er levealderen rundt 83 år.
Alvorlig truet
Ubåten U505
KlimaNytt
Selvsagt så er det jo et tankekors at landene er truet både av COVID-19 og klimaendringene. Utslipp av CO2 fra turistenes flyreiser er jo med på å skape de skadelige klimaendringene. Det blir mer og mer ekstremvær, og ekstremvær blir mer ekstremt verden over. Den globale temperaturen var den høyeste noensinne, i Norge var temperaturen rundt 2,5 grader over normalen.
     Noen nordmenn syntes det sikkert er kjekt at det ikke er så kaldt, men det gjelder å tenke litt lenger enn til egen nesetipp. Det er jo slik at mengder med CO2 tas opp av havet, men nå som verdenshavene har blitt varmere på grunn av den menneskeskapte globale oppvarmingen er opptaket langt mindre. Ja, noen steder har havområder blitt så varme at de slipper ut CO2 istedet for å ta det opp!     
     Såkalte klimaskeptikere elsker å si at CO2 er "livets gass", men bli sittende i garasjen med motoren på gående og du vil sove sakte og sikkert inn. Vi har i snart 150 år kjent til med for mye CO2 i atmosfæren så vil det bli for varmt på kloden for menneskene. Vår naboplanet Venus har store mengder med CO2 i atmosfæren, som gir en gjennomsnitts-temperatur på rundt 400 grader pluss, noe som kan bli idet meste laget for selv den mest frosne nordmann!
Greta Thunberg

Greta Thunberg
Greta Thunberg
Det er på tide at vi forstår at det går den veien høna sparker hvis vi ikke tar inn over oss hva klimaendringene betyr og handler raskt og dramatisk. Både for oss nordmenn og folkene i sydhavet. 2020 var det varmeste året noensinne på kloden, og det går mot at 2021 vil bli enda varmere.
     Greta Thunberg fikk verdens oppmerksom på klimaendringene gjennom sin tale i FN, men det skjer stort sett ingenting. Folk tenker mest på mer penger til egen lommebok og stemmer gjerne på de politiske partene som lover mer inntekter og mindre skatt.
     Politikerne sitter i en såkalt Catch22 situasjon: De vil gjerne gjøre noe for å stoppe de skadelige klimaendringene, men foreslår de tiltak for å stoppe klimaendringene så mister de muligheten fordi folk ikke stemmer på dem.
    Statministrene i de små stillehavslandene har i mange år ropt så høyt de kan at deres land kan forsvinne under havet og folkene drukne. Men det virker ikke som om de blir hørt. Vi merker klimaendringene i Norge også, men det syntes vanskelig å ta av seg nisselua og oljebrillene. Har ikke nordmenn barn? Har det grunnleggende i naturen – artens overlevelse - blitt vekk i oljetåka?
    Hva tror du? Vil 2021 bli et godt år?

Terje Dahl
01/01-2021
(terje@sydhav.no)


"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.149,-


Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.

Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
For Terje Dahls KlimaNytt, klikk her.
forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |