 |
|
Godt
nytt år - eller ei?
Vi er nå inne i et nytt år, men hva vil 2021
bringe for øyene i Stillehavet? Og for oss som ønsker
å besøke dem?
2020
ble et merkelig år, og for mange et trist og vanskelig år.
Korona-viruset, best kjent som COVID-19, dukket opp. Det ble først
påvist i Wuhan i Kina i slutten av 2019, og i Norge i februar
2020. Viruset ga lungesykdom som for mange smittede, i første
rekke eldre, medførte sykehusopphold og i verste fall døden.
Vi ble bedt om å holde minst 1 meters avstand til andre enn
de vi bor med, og unngå håndhilsing og klemming. Sammenkomster
ble forbudt og restauranter lukket.
Klikk
på bildene for
mer informasjon
|
Folk
som hadde vært ute og reist måtte isolere seg i 10 dager.
Ferieturer til Kanariøyene og andre steder måtte avlyses.
 |
Stillehavskart
|
De
små landene
De små landene i Stillehavet klarte seg i starten bra. Samoa,
Tuvalu, Tonga, Palau, Cookøyene, Niue, Kiribati, Nauru og
Mikronesia-føderasjonen var en god stund de eneste landene
i verden uten korona-viruset. Årsaken er i første rekke
at landene ligger så isolerte i det enorme Stillehavet, men
regjeringene i landene var også svært raske til å
stoppe innreise. Et problem var selvsagt at mange folk fra sydhavsøyene
bor midlertidig i New Zealand, Australia og USA for arbeid eller
utdanning og at disse nå ikke kunne reise hjem for
å besøke familien. Noen klarte å lure seg hjem
uansett, så Samoa og Tuvalu har nå viruset.
 |
Funafuti,
Tuvalu
|
Bølger
fra orkaner
Det kan nok være at noen av landene heller ikke er helt korona-frie,
men testing er ikke lett i land som består av mange øyer.
Mikronesia-føderasjonen har over seks hundre øyer,
og mange av disse øyene er atoller som består av hundrevis
av små holmer.
Noen sier at sydhavsøyene blir større
og at man derfor ikke bør bekymre seg om global oppvarming.
Noen øyer kan faktisk blitt litt større, men dette
skyldes gjerne at bølger fra orkaner (som man ikke skal kunne
ha i stillebeltet ved ekvator) har fosset over korallrevene og skylt
sand og grus opp på strendene. Det er ikke store mengder det
greier seg om, for de fleste øyene har et svært lite
flateinnhold. Ja, alle øyene i Tuvalu vll få god plass
i innsjøen Mjøsa: Landet har et samlet flateinnhold
på 26 kvadratkilometer, mens Mjøsa er på 368
kvadratkilometer!
 |
Niulakita,
Tuvalu
|
Høyden
over havet
Men det er jo høyden over havet som er det viktige når
det gjelder havstigning på grunn av den globale oppvarmingen.
Verdenshavene har i gjennomsnitt steget med 8 centimeter siden 1992,
men i Tuvalu og nabolandene har det steget med mer enn det dobbelte.
Dette skyldes jordrotasjonen og at landene ligger så nære
ekvator.
Det er skremmende at man måler havstigning
i det hele tatt, for Stillehavsplaten har steget landene
skulle ligge høyere over havet! Så hvor høye
er øyene i Tuvalu og de andre atoll-rikene? Vel, det høyeste
punktet i Tuvalu er 4.5
 |
Terje
i Coco Loco
|
 |
Emma,
Sonia og Terje
|
 |
Vil
de drukne?
|
 |
Smilende
barn
|
 |
Terje
med fisk
|
meter
over havflaten - og det er på en øy hvor guano (fugleskitt)
har bygget seg opp gjennom århundrer. Stort sett så
er det ikke noe høyere punkt enn 2 meter på
lavvann!
Så hvorfor bor folk i Tuvalu og de
andre panneflate atoll-rikene? Vel, de har bodd der i flere tusen
år uten å ha bli skylt på havet!
Coco
Loco
Jeg bosatt meg jo selv i Tuvalu. Under min seilas i Coco Loco hadde
jeg lest i det britiske admiralitetets bok at man kunne seile til
Tuvalu i orkansesongen, for der fantes det ikke orkaner. Etter at
Coco Loco ble rent inn i en brygge ved Salomonøyene, etter
fire år fantastisk år, reiste jeg tilbake etter et norgesbesøk
for å hilse på familie og venner, samt skrive en bok
om mine eventyr.
Jeg traff Emma Toematagi på øya Nukulaelae og snipp-snapp-snute
så var det slutt på ungkarslivet.
Enkelt
sydhavsliv
Vi bygget vårt hus på en ubebodd øy og leve et
enkelt sydhavsliv med fiske, samling og dyrking. Et par griser,
noen høner og ender, samt hund og katt.
Etter halvannet år fikk vi datteren Sonia og jeg sa
at her skulle jeg bo til jeg vandret til de evige jaktmarker. Det
gikk ikke slik. Orkaner dukket.opp. - Snart kommer digre bølger
til å skylle over øyene. Vi vil prøve å
klatre opp i palmene, men så drukner vi. Det er ikke så
farlig for meg, jeg er gammel nå, men barna skulle få
leve, sa svigermor Fakalei. Vi så på Sonia, forlot livet
vi elsket og flyttet til Norge.
Klimaendringene
Tuvalu og de andre små landene i Stillehavet har i mange år
kjempet for å opplyse om klimaendringene og hvor farlige de
er. Uten å få særlig gjenhør. Utslippene
av CO2 og andre klimagasser bare øker
og øker. Noen av sydhavsboerne har klart å flytte til
New Zealand siden flere av landene er medlemmer av det britiske
samveldet, men de fleste sitter og vente på at katastrofen
skal treffe. De får ikke oppholdstillatelse i land som Norge
eller Australia før katastrofen treffer, men da kan det jo
være for seint. Det har vært svært nære
på flere ganger. Under orkan Tino i januar (2020) søkte
folkene ly i den to-etasjes skolebygningen og kunne bare se på
at hus, åkre og landområder ble skylt vekk. Heldigvis
ingen mennesker.
COVID-19
Så folkene i sydhavet er mer opptatt av klimaendringene enn
korona-viruset, men det er klart at COVID-19 har påvirket
landene hardt selv om svært har blitt smittet. Flere
av landene sperret som nevnt grensene raskt og har/hadde ingen inntekter
fra turisme, som jo gjerne er en hovedinntekt i tillegg til uhjelp
og de pengene som familiemedlemmer som jobber i New Zealand, Australia,
USA og andre land sender hjem.
- Turisme må bli et tillegg til vår
tradisjonelle måte å leve på istedet for å
endre det helt, sa en klok, gammel høving i Fiji.
Smilende
og vennlige mnennesker
Hvor når kan vi så reise til sydhavsøyene igjen.
Se blå laguner, kritthvite strender, vaiende palmer og bli
kjent med smilende og vennlige mennesker? Vel, COVID-19 vaksiner
er jo nå under testing og man håper jo at den hardt
rammete turistindustrien kan åpne igjen i 2021. Flyene har
startet å reise igjen mange steder og man håper nå
på såkalte «reisebobler», som mellom New
Zealand og Australia. Ja, Cookøyene håper desperat
på at landet kan bli inkludert i «reiseboblen»
får å få turister fra New Zealand tilbake. Statsministeren
sier at tusenvis av folk har mistet sine jobber og at landets økonomien
er alvorlig truet.
Mer
ekstremvær
En positiv ting i elendigheten kan sies å være at folkene
på øyene nå har vært tvunget til å
gå tilbake til et mer tradisjonelt levesett: Med bedre familiekontakt
hvor man hjelpe hverandre. Med dyrking av lokale grønsaker,
plukking av brødfrukt og lokale frukter. Med fisking og samling
av sjømat på strender og korallrev. Ja, man «risikerer»
jo å bli sunne igjen. Fedme og sukkersyke kan reduseres i
stor grad. Man vil leve lenger igjen!
Hvis det bare ikke går som det har
gått i Mikronesia hvor USA regelmessig sender skip på
skip med usunn boksemat. Pluss sukker. Folkene på sydhavsøyene
har blitt glade i å pøse mengder med sukker i kaffe
og tea, - isteden for tradisjonell drikke som kokosvann og kokos-sevje.
Man har nå verdens høyeste tall for folk med sukkersyke.
Det er ikke så lenge siden folkene
også ble blant de eldste i verden å bli nærmere
hundre år var slettes ikke uvanlig for en generasjon siden.
Nå er levealderen nede i under 70 år. I Norge er levealderen
rundt 83 år.
Alvorlig
truet
 |
KlimaNytt
|
Selvsagt
så er det jo et tankekors at landene er truet både av
COVID-19 og klimaendringene. Utslipp av CO2 fra turistenes flyreiser
er jo med på å skape de skadelige klimaendringene. Det
blir mer og mer ekstremvær, og ekstremvær blir mer ekstremt
verden over. Den globale temperaturen var den høyeste noensinne,
i Norge var temperaturen rundt 2,5 grader over normalen.
Noen nordmenn syntes det sikkert er kjekt
at det ikke er så kaldt, men det gjelder å tenke litt
lenger enn til egen nesetipp. Det er jo slik at mengder med CO2
tas opp av havet, men nå som verdenshavene har blitt varmere
på grunn av den menneskeskapte globale oppvarmingen er opptaket
langt mindre. Ja, noen steder har havområder blitt så
varme at de slipper ut CO2 istedet for å ta det opp!
Såkalte klimaskeptikere elsker å
si at CO2 er "livets gass", men bli sittende i garasjen
med motoren på gående og du vil sove sakte og sikkert
inn. Vi har i snart 150 år kjent til med for mye CO2 i atmosfæren
så vil det bli for varmt på kloden for menneskene. Vår
naboplanet Venus har store mengder med CO2 i atmosfæren, som
gir en gjennomsnitts-temperatur på rundt 400 grader pluss,
noe som kan bli idet meste laget for selv den mest frosne nordmann!
Greta Thunberg
 |
Greta
Thunberg
|
Det
er på tide at vi forstår at det går den veien
høna sparker hvis vi ikke tar inn over oss hva klimaendringene
betyr og handler raskt og dramatisk. Både for oss nordmenn
og folkene i sydhavet. 2020
var det varmeste året noensinne på kloden, og det går
mot at 2021 vil bli enda varmere.
Greta Thunberg fikk verdens oppmerksom
på klimaendringene gjennom sin tale i FN, men det skjer stort
sett ingenting. Folk tenker mest på mer penger til egen lommebok
og stemmer gjerne på de politiske partene som lover mer inntekter
og mindre skatt.
Politikerne sitter i en såkalt Catch22
situasjon: De vil gjerne gjøre noe for å stoppe de
skadelige klimaendringene, men foreslår de tiltak for å
stoppe klimaendringene så mister de muligheten fordi folk
ikke stemmer på dem.
Statministrene i de små stillehavslandene
har i mange år ropt så høyt de kan at deres land
kan forsvinne under havet og folkene drukne. Men det virker ikke
som om de blir hørt. Vi merker klimaendringene i Norge også,
men det syntes vanskelig å ta av seg nisselua og oljebrillene.
Har ikke nordmenn barn? Har det grunnleggende i naturen artens
overlevelse - blitt vekk i oljetåka?
Hva tror du? Vil 2021 bli et godt år?
Terje
Dahl
01/01-2021
(terje@sydhav.no)
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til
å legge ut på en jordomseiling.
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her
for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.149,-
Klikk her
for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
For Terje Dahls KlimaNytt, klikk her. |
|
|