Martin Doutré vil forandre verdenshistorien:
- Jeg har bevis for at det har bodd folk i New Zealand
lenge, lenge før maoriene ankom!
Det er et svært ømtålig emne i New Zealand hvem
som var de første til å slå seg ned i landet
- og myndighetene støtter i dag den teorien at det var de polynesiske
maoriene. Martin Doutré
er en av dem som sier at portugisere, keltere og vikinger kom før
maoriene, men at de ble utslettet av de nyankomne. Ikke nok med det,
han sier også at han har bevis for at det fantes folk i New
Zealand for 5000 år siden. Det vil forandre hele vår verdenshistorie!
Martin Doutré ble
født i Altadena, California, USA, desember 1946, men
er oppvokst I New Zealand hvor han også har tatt det meste
av sin utdannelse. Han ble interessert i arkeologi og astronomi
i 1970-årene, og ved hjelp av nøyaktige målinger
har han gjort en omfattende studie av de mange steinstrukturene
som finnes i New Zealand. Myndighetene har hittil vist liten
interesse for hans forskning, og han fører en fortvilet
kamp for å få etablerte arkeologer til å akseptere
at det finnes steinstrukturer og annet i New Zealand fra pre-maori
tid.
Martin
Doutré bor i New Zealands største by Auckland, og han
har i mange år studert stein. Ikke all slags stein, men steiner
som er lagt opp i hauger og sirkler.
- Det begynner å bli ganske klart at for omtrent
5000 år siden så var folk mange steder på kloden
vår opptatt av måle tid, og at steinsirkler på en
eller annen måte var et viktig middel, sier han.
Han peker på at selv om Stonehedge i England
er det mest kjente eksempelet, så finnes det steinsirkler og
andre stort sett uutforskete strukturer i mange land, også New
Zealand.
- Det er ikke særlig vanskelig å finne
steinsirkler her, sier Martin og legger til at selv om han ikke får
landets arkeologer til å bli med for å ta en titt på
en eneste av dem, så vil han gjerne vise meg en steinsirkel
ved et sted som heter Red Hill. Vardesystemer
Tett inntil en vei i et liten tettbebyggelse av
villaer like utenfor Auckland stopper Martin bilen like ved en noe
uryddig sirkel med store steiner.
- Som du ser så er de fleste steinene veltet,
men de ligger stort sett i sirkel
slik de ble plassert.
Hovedsteinen, midtsteinenden, ble dyttet til side av en bulldoser
da de bygget veien her,
sier Martin og klatrer opp på steinene.
Steinsirkel.
-
Det er også mange andre merkesteiner rundt om i bushen her,
det er faktisk så mange at jeg lurer på om de som bygget
steinsirkelen hadde en slags skole her hvor de lærte å
bruke merkesystemet, sier han og peker på uten den tette skogen
som hadde fått stått uhogget så ville man få
en flott usikt til terrenget rundt, noe som ville gjøre stedet
ideelt til å ha en skole hvor man kunne sikte inn merker og
varder i området, pluss gjøre astronomiske observasjoner.
-
New Zealand virker også å ha vært kartlagt med et
nøyaktig målesystem av steiner, og nå har jeg lært
dette målesystemet så grundig å kjenne at jeg vet
hvor jeg vil finne nye steinsirkler og varder på steder jeg
ikke har vært, sier han.
Martin Doutré kjenner godt vikingenes og
kelternes vardesystemer, og sier at det er svært likt det han
finner i sitt eget land. Vulkanske
- Kanskje du har hørt om en "pa", et maorifort? spør
Martin da vi kjører forbi en flat bakketopp med skråninger
som stuper rett ned på alle sider. - På toppen her skal
det ha ligget en "pa", og du ser jo hvorfor at det er et
egnet sted for et fort, ikke lett å klatre opp der!
Han forklarer hvor lett dette fortet kunne være
å forsvare, og mener at arkeologene tar feil når de hevder
at mange av de terrasseformete vulkanske fjelltoppene i området
også hadde vært bygget som maorifort - for de ville ikke
ha vært så lett å forsvare siden de ikke er så
bratte.
- Klart at de kan ha vært brukt som fort under
stammekriger og fiendtligheter mot de hvite immigrantene, men de var
bygget til et helt annet formål, sier Martin Doutré,
- De har vært markører for navigasjon og tårn for
astrologiske observasjoner. Det var ikke maoriene som bygget dem!
Martin
peker mot varde.
Tårnhauger
Martin vil gjerne vise meg eksempler på vardesystemet, grid-systemet,
som han finner over alt og tar meg med opp til en bakketopp ved gården
til Kevin Plummer ved et sted i Auckland som heter Bombay. Etter å
ha fått tillatelse til bondekonen, som kjenner Martin fra tidligere
besøk, klatrer vi opp haugen.
- Du kan se hvordan denne bakketoppen har vært
forhøyet med store steiner, sier Martin og stiller seg på
en av dem. - De som engang bygget vardesystemet var nødt til
det for å få den rette posisjonen, høyden og utsikten,
jeg kaller dem tårnhauger.
Han peker på andre hauger og fjelltopper rundt
om og forteller hvordan han har vært på toppen av de fleste
av dem og funnet tilsvarende steinlegginger.
Martin Doutré tar meg også med til
en annen bratt bakketopp, som kalles Mount Albert. Det er et populært
utsiktspunkt, men Martin sier at nok ingen er klar over at den er
et ledd i den kjeden av varder som finnes over alt.
Det er en sementert utsiktsplattform på toppen
med en stein som Martin sier engang var brukt som peilestein. Han
stiller seg ved den og peker mot en grønnkledd fjelltopp et
godt stykke unna:
- Det du ser der borte er Mount Wellington, som
var et at av hovedpunktene for gridsystemet. Ser du den kunstige v-formete
fordypningen like ved toppen? Nøyaktig i den fordypningen vil
du kunne se soloppgangen ved soljevndøgn!
Steinene.
Offergroper
Da jeg spør om Martin har noe tidspunkt for hvor når
vardesystemet ble bygget så svarer han at han svært gjerne
ville få hjelp til å finne mer nøyaktige tidspunket,
men at så vidt han kan fatte så var vardesystemet på
plass for mange tusen år siden. Lenge før det ifølge
historiebøkene skulle ha vært mennesker i New Zealand!
- Jeg har bevis for at det var menneskelig aktivitet
i New Zealand fra i alle fall rundt Kristus tid, men det fnyser myndighetene
bare av!
Vi kjører på en av hovedveiene ut av
Auckland, og snart peker
Martin mot en samling av gigantiske steiner like ved veien:
- De steinene der ble funnet og flyttet når
de gravde ut for å lage veien her i 1992. De lå under
at askelag fra et vulkanutbrudd helt tilbake i år 186. Steinene
er avrundet av vann og må ha blitt fraktet hit fra et sted som
ligger ganske langt unna - på et eller annet tidspunkt før
vulkanutbruddet.
Vi parkerer bilen og klatrer over gjerdet, mens
jeg speider nervøst etter okser - vi hadde sett noen like ved.
Steinene er svære - og det er merker på dem.
Offergrop.
-
Du har kanskje sett maken groper i Norge? spør Martin
og stikker
hånden ned i en av gropene på den største steinen.
Jeg
bekrefter at jeg har sett slike groper like unna der vi bor i Oslo,
og at vi lærer om Norges eldste historie på skolen,
- Da vet du at dette er offergroper, sier Martin.
- De ble mye brukt under hedenske seremonier av kelterne og de som
var både før og etter dem. Ja, kristendommen stjal jo
ideen og utviklet den til døpefonter!
Martin sier at de få arkeologene han har fått
til å ta en titt på bilder av gropene avviser at det er
offergroper, og sier at det kun er drillhull fra den gang de flyttet
steinene for å lage veien:
- Hadde de brydd seg med å komme hit kunne
de selv få se og føle at dette ikke er hull etter noe
moderne steinbor. Du ser jo selv hvordan hullet er videst øverst,
ikke sant? Stikk en finger ned i hullet og kjenn nedover og du vil
kjenne at det vider seg utover igjen omtrent halvveis nedi, like etter
en slags kant! Her har de brukt et primitivt verktøy, en avlang
stein, som de dreide rundt og rundt.
Martin forklarer også at han har fått
formannen for arbeidslaget som gravde ut og flyttet steinene til å
skrive en erklæring på at hullene ikke var laget av dem.
Sirkelformete
spor.
Verdenshistorien
Vi studerer de store steinene en god stund. På en av de mindre
var det en sirkel, en liten fordypning, nesten hele veien rundt -
og Martin forklarer at slike sirkler var vanlig på tilsvarende
steiner han har studert. Det virker som om alle steinene har merker
og spor, og på en av de største var der ganske dype og
regelmessige riller:
- Du finner slike sirkelformete, menneskelagde riller
på steiner mange steder i verden, ofte fra menneskenes eldste
kulturer. Selvsagt sier arkeologene som har sett bilder at de er laget
av gravemaskiner, men formannen for veiarbeiderne bekreftet skriftelig
at ingen gravemaskiner lager slike spor! Arkeologene burde jo vite
bedre, men de vil ikke!
Det føles ganske merkelig å se bevis
på at verdenshistorien må omskrives, og jeg spør
Martin hvorfor ingen vil se på hans bevis.
- Nettopp fordi verdenshistorien må omskrives,
det betyr alt for mye polisk og økonomisk for noen grupper
i dette landet, og andre land, å erkjenne at det fantes mennesker
her før maoriene!, sier Martin og forteller at han fører
en slitsom kamp mot byråkrati og stahet: - Jeg mener at det
finnes helt klare bevis for at det en gang har vært en stor
befolkning i New Zealand - lenge før maoriene ankom, men folk
lukker øyne og ører. Det er vanskelig nok å få
folk til å akseptere at det kom portugisere og vikinger seilende
hit før maoriene, om de ikke skal måtte godta at det
levde mennesker her for tusenvis av år siden!
Martin forklarer at folkene som levde her tidligere,
hadde kartlagt hele landet med et merkesystem av steiner og utformete
fjelltopper. Antagelig for å kunne finne veien og bestemme grenser.
- Varde-/gridsystemet her i New Zealand bunner i
eldgamle måleenheter som har basis i jordklodens krumming og
diameter. Jeg har lært å lese systemet og jeg kan bruke
det på europeiske merkesystemer som Stonehedge - til og med
pyramidene i Egypt.
Martin Doutré forklarer at ny forskning nok
vil vise at de hvithudete og høye folkene som engang kom til
Egypt og igangsatte pyramidebyggingen var de samme som vandret videre
ut over Europa og lærte bort sitt avanserte, men samtidig enkle
målesystem. Ofte ved hjelp av steiner plassert i sirkler eller
lagt opp som pyramider:
- Mye tyder på at disse folkene, jeg kan godt
kalle dem pre-keltere, var ansvarlig for menneskenes utvikling over
store deler av kloden. Men om de noen gang får æren for
det er en annen sak!
Av
Terje DahlFor
vår artikkel "Seilte vikingene helt til New Zealand?",
klikk her. For
vår artikkel "Er guden Lono vikingen Ganger-Rolv?",
klikk her. For
Martin Doutrés egne hjemmesider, klikk her.
For
Martin Doutrés side med forklaring på kjempesteinene,
klikk her.
Hva
mener du?
Var
New Zealand bebodd for 5000 år siden? Her kan du sende
inn din egen mening om denne artikkelen.
De innsendte meningene finner du her.
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.