Kon-Tiki ferden

Kon-Tiki ferden
Selv om det er seksti år siden balsaflåten seilte til de polynesiske øyene husker folk over hele verden fortsatt Kon-Tiki og den norske eventyreren Thor Heyerdahl. Men hvordan var det egentlig at hele startet igjen? Hvorfor sank ikke balsaflåten som ekspertene spådde? Og hvorfor ble ingen drept da flåten dundret inn i et korallrev etter 101 dager?

Det hele startet egentlig helt tilbake i 1937. Thor Heyerdahl giftet seg med sin Liv og de besluttet å reise på en slags bryllupsreise til Marquesasøyene i Polynesia. Til den isolerte øya Fatuhiva. Den unge nordmannen var bestemt på at han skulle knuse klokken, ta farvel med tid og samfunn - og leve i pakt med naturen. De kom fram till øya

Thor og Liv

og fikk bygget seg sin hytte i den tropiske jungelen, men etter ett år sa de farvel til de få vennene de hadde fått - syke og desillusjonerte.
Steinstatuer
Thor Heyerdahl glemte ikke sydhavsoppholdet så fort, og spesielt husket han de gamle legendene og de store steinstatuene. For utrolig nok hadde han møtt en annen nordmann som var bosatt på de avsidesliggende øyene. Henry Lie hadde vist han de glemte statuene i jungelen, samt bilder av tilsvarende statuer som fantes i Sør-Amerika. Thor Heyerdahl fikk noe å gruble på: Kunne det være noe sant i

Steinstatue

legendene som fortalte at øyboernes forfedre hadde kommet
seilende over havet fra øst?
Ikke mulig
Rett etter at den andre verdenskrig var slutt lanserte Thor Heyerdahl sin teori at de innfødte i Polynesia kom fra Sør-Amerika. Ingen i det vitenskapelige miljøet ville gå god for teorien, og Thor Heyerdahl ble nærmest latterliggjort. Dette på tross av at svært få i det hele tatt hadde lest hans mangeårige og omfattende studie om emnet - siden sammenfattet i den tykke boken "American Indians in the Pacific". Hovedargumentet til kritikerne var at det ikke ville ha vært mulig å seile over Stillehavet med primitive farkoster. Følgelig la Heyerdahl og fem andre mannfolk, fire nordmenn og en svenske, ut på en ekspedisjon for bevise at det kunne være mulig å seile over havet på en flåte. Navnet på flåten hadde Thor Heyerdahl fra Peru:

Kon-Tiki i seilet.

Orginalen

   - Jeg var ikke i tvil om at den hvite høvding-guden Sol-Tiki, Kon-Tiki, som inkaene hevdet at deres forfedre drev ut på Stillehavet fra Peru, var identisk med den hvite høvdingguden Tiki, solens sønn, som beboerne på alle de østlige Stillehavsøyene feiret som sin opprinnelige stamfar.
Synke
Heyerdahl laget flåten av det lette balsatreet, seks store stokker som ble surret sammen med tau - uten en eneste spiker eller skrue.
   - Flåten vil synke, balsaen vil trekke vann, hevdet alle ekspertene.
   Vel, nordmannen hadde studerte gamle skrifter, som fortalte at man brukte balsa til havgående flåter i gamle dager. Men at sjøvannet bare ville trekke seg inn i det ytterste laget var han ikke sikker på før de var så langt ut på havet at vendereis var umulig!
Styreåre
Kon-Tiki-flåten var 14 meter lang og 7 meter bred. Den hadde en mast som var 9 meter høy og et firkantet seil, som de du finner på vikingskipene. Midt på seilet hadde en av mannskapet malt det

Antikk flåte med guaraer.

stiliserte ansiktet til Kon-Tiki, etter modell fra en steinstatue i Sør-Amerika. Kon- Tiki hadde en lang styreåre som karene slet mer enn de ønsket med, og fastmonterte senterbord som fungerte som kjøl. Heyerdahl forsto etter seilasen at han skulle ha brukt senterbordene på en helt annen måte. På gamle tegninger kunne han se hvordan slike senterbord - guaraer - var det man brukte til å manøvrere balsamflåtene: Ved å heve og senke guarene skiftet flåtene kurs!
Bananblader

Flyvefisk

Midt på dekket hadde Kon-Tiki en hytta av bambus med tak av bananblader. Her søkte gutta ly når det kom en regnskur, her sov de, her kokte de mat og her sendte og mottok de radiomeldinger. Ved siden av radiosenderen var det dårlig med hjelpemidler om bord. Kart, kompass og sekstant, de var stort sett alt - pluss fiskesnører selvsagt. For er man på havet får

Hai.

man finne mesteparten av maten i havet. Heldigvis for gutta så bet det ganske bra med både gullmakrell og tunfisk på snørene, og ofte landet det også flyvefisk på dekket om natten - tiltrukket av lyset fra den lille parafinlanternen.
Hai
Det var ikke mye å se ute på havet når taubåten slapp trossa og Perus kyst forsvant bak horisonten. Noen sjøfugler, men etter noen dager var det tomt på himmelen også. Det var mer liv i havet, og gjett om gutta skvatt når en hvalhai som var lengre en flåten omtrent klødde ryggfinnen mot stokkene! Haier fulgte etter flåten, så gutta passet seg godt for å falle over bord. Skulle de undersøke stokkene under vannet dykket de ned i et slags bur de laget av trestokker og tau. Vel, gutta var ikke mer skvetne enn at de fanget hai ved å ta tak i halene deres og hale dem om bord!
- Fikk vi dratt halene oppover stokkene så hodet hang ned så ble de så dorske som torsker, fleipet gutta.

Med eksta seil.

Gitar
Kon-Tiki var ikke akkurat noen regattabåt, men støtt og sikkert seilte og drev flåten over det enormt store Stillehavet. Dagene gikk med til posisjonsberegning, undersøkelser av kvaliteten på havvannet, vedlikehold av flåte og utstyr, filming, kontakt med omverdenen ved hjelp av radiostasjonen, fiske - og hyggelig samvær. En av karene hadde med gitaren, og det ble nok sunget mange svenske og norske sjømannsanger under stjernene til klukking av bølgene mot balsastokkene!

Atoll i Tuamotuøyene.

Kokosnøttpalmer
Det ble, som ventet og beregnet, de lave Tuamotuøyene som Thor & Co først fikk øye på. Eller rettere: Toppene på kokosnøttpalmene! Sakte steg de opp av den nesten endeløse Stillehavet. Snart forsto gutta at de ville drive rett imot korallrevet på atollen Raroia, og da de ikke klarte å styre Kon-Tiki rundt det mange mil lange revet var det bare å stålsette seg for sammenstøt. Stillehavets dønninger som tordnet mot korallrevet løftet flåten opp og sendte den nærmest surfende mot det frådende bråttet. Heldigvis gikk det bra. Flåten ble dyttet opp på revet, og ingen av karene som klamret seg til tauverk og trestokker var skadet - annet enn blåmerker og skrubbsår. Selve flåten var et sørgelig syn, selv om sturringene som hadde holdt stokkene sammen ikke var røket og dette sikkert hadde reddet liv. Masten var nede og hytta trykket ganske så flat - det var bare å laste utstyr om bord i den lille gummibåten og vasse i grunt vann mot en liten korallholme på revet. Snart dukket det innfødte opp og da man fikk i gang radio-senderen kunne man fortelle

Thor Heyerdahl

omverdenen at balsaflåten Kon-Tiki og mannskapet var kommet vel fram til Polynesia.
Oscar
Kon-Tiki ble tatt under slep til Tahiti og lastet om bord i et norsk skip for en lang ferd mot nord. Og den hviler nå på sine laurbær i sitt eget museum på Bygdøy i Oslo. Thor Heyerdahl hadde bevist at det var mulig å seile fra Sør-Amerika til Polynesia med en primitiv farkost, og for å få dette budskapet ut til flest mulig ble skrev han en bok og laget en film. Historien om den spennende seilasen over havet på en flåte tok av, og Kon-Tiki ferden havnet i media verden rundt - og filmen fikk en Oscar!
Påskeøya

Statue på Påskeøya

Ja, Kon-Tiki kom på museum etter vel utført ferd, men arkeologene var fortsatt ikke overbevist om at prehistoriske folkeferd hadde krysset verdenshavene. Thor Heyerdahl trengte nok flere bevis for å få forandret nedgrodde oppfatninger. Og nordmannen var nærmeste hyperaktiv, med prosjekter verden rundt. Ekspedisjoner til Galápagos-øyene, Pitcairn og Påskeøya, havkryssinger i sivbåtene Ra 1, Ra 2 og Tigris, utgravinger i Peru, Maldivene, Samoa og ved Svartehavet, etablering av et pyramidesenter på Tenerife og utgivelse av en rekke bøker og viteskapelige avhandlinger. Bare for å nevne noe.
Kreft
Det er få som har levd et så langt og aktivt liv som Thor Heyerdahl, men da han var 85 år - like aktiv som før - måtte han gi tapt ovenfor kampen mot kreft.
Thor Heyerdahl har blitt den mest kjente nordmannen i utlandet og Kon-Tiki har blitt et begrep og merkenavn som brukes i alt fra hoteller til klær. Hans teorier om migrasjon i Stillehavet og ellers i verden er fortsatt omdiskuterte, men nyere forskning har vist at det er snart på tide å gi Thor Heyerdahl full aksept for hans kjepphest at havene på kloden vår i fjern fortid var ferdselsveier som bandt de forskjellige folkeslagene sammen - ikke skilte dem.

Av
Terje Dahl

For vår artikkel:"Ble unge Thor Heyerdahl tatt for å være et spøkelse?" - om oppholdet på Fatuhiva i 1937, klikk her
For mer om Thor Heyerdahl i vår artikkel om nordmenn i sydhavet, klikk her.
For vår artikkel "Hvem var Kon-Tiki?", klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet, klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artiklen om Kon-Tiki-ferden i internettmagasinet Sydhav?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.