Terje
Dahl er nordmannen som slo seg ned på en øde
sydhavsøy sammen med sin polynesiske kone. De
levde et lykkelig liv uten biler, aviser og tv helt
til orkaner tvang dem til å flytte til Norge.
De blir gjerne kalt verdens første klimaflyktninger.
Terje
Dahl
Beskyttelsesmur
- skylt
vekk av orkan.
Nye
øyer - laget av en orkan,
de forsvant i neste orkan
"King
tide" - et nytt
fenomen i Tuvalu
Tuvalu
- et land av
panneflate atoller.
Al Gore fikk
fredsprisen for sitt klimaengasjement og sin film "En ubehagelig
sannhet". I år 2001 laget vår redaktør Terje
Dahl tv-dokumentaren "Brevet til Kongen - en bønn til
Kong Harald fra nordmannen som måtte forlate sin sydhavsøy".
En film med så mange ubehagelige sannheter for den norske
regjeringen at den aldri ble vist.
Her
er Terje Dahls egen historie: - Al Gores "En ubehagelig sannhet" er
ikke den første dokumentaren av sitt slag. I år 2001
laget jeg en ganske lik film, men norsk versjon med utgangspunkt
i at jeg hadde måttet forlate mitt hjem i sydhavet på
grunn av klimaendringene. Jeg tok også opp Norges rolle som
verdens nest største oljeeksportør og mente vi burde
føle et enormt ansvar. For at filmen ikke bare skulle bli
en dokumentar som var glemt neste dag laget jeg den som en oppfordring
til kong Harald: Jeg ba han henstille til
Norges regjering om å begrense norsk oljevirksomhet.
Det skulle jeg nok ikke ha gjort - for dokumentaren ble aldri vist. Redde
for å dø
- Da
jeg kom tilbake til Norge i 1995 kunne jeg ikke bare puste lettet
over at jeg var trygg for livstruende orkaner og la resten av Tuvalus
befolkning klare seg som best de kunne. Jeg måtte gjøre
alt jeg kunne for å fortelle at folk i en hel nasjon
var
redde for å dø, bli drept av bølgene fra orkaner
- i et land som ifølge lærebøkene ligger for
nære ekvator til å kunne ha orkaner. Jeg skrev først
et brev til Kongen, som ble overrakt slottet av min lille
datter
i desember samme år, etter en pressekonferanse hvor Norges
miljøvernorganisasjoner var tilstede for å støtte
min
aksjon. Jeg
hørte aldri noe fra Kongen. Politisk
svada
-
På ettårsdagen for mitt første brev sendte jeg
et nytt. Denne gangen ble brevet sendt fra Kongen til regjeringen,
- men alt jeg fikk fra regjeringen var et brev full av politisk
svada. Få
sendetid
- Jeg bestemte meg for å lage en tv-dokumentar, for
å vise hva klimaforandringene med orkaner og stigende havnivå
betyr for et land som Tuvalu, men en gjennomsnitts-høyde
over havet på mindre enn to meter. I 1997 var Emma, Sonia
og jeg tilbake i vårt tidligere
hjem, og takket være støtte i fra Framtiden i Våre
Hender hadde vi med oss en filmfotograf. Det var ikke før
vi var tilbake at jeg fikk se at fotografen ikke var så dyktig
som jeg hadde fått høre, men jeg hadde tross alt tjue
timer med film, - noe måtte jo kunne brukes i tillegg til
det jeg tidligere hadde filmet selv. Vel, jeg tok med filmene til
NRK etter å ha forklart hva mitt prosjekt gikk ut på,
men ble overrasket over at karen jeg hadde avtale med ikke dukket
opp. Og da dette skjedde to ganger begynte jeg å lure. Så
gleden over at NRK tilslutt ga et muntlig løfte
om at jeg ville få sendetid hvis jeg fikk laget filmen ferdig
var nok litt dempet. Jeg fant tilslutt et filmselskap som lovet
å gjøre dokumentaren ferdig, og ga dem filmene samt
mitt forslag på storyboard og kommentarer. De sa at det ikke
ville ta lang tid før de ville ha et utkast jeg kunne titte
på. Så hørte jeg ikke noe mer. Jeg fikk aldri
tak i min kontaktperson verken på telefon eller via e-mail.
Selv ikke vanlig brev til firmaet hjalp. Så en dag dukket
jeg uanmeldt opp hos filmselskapet, og da jeg fortsatt ikke fikk
snakke med noen som kjente mitt prosjekt nærmest tvang jeg
meg inn i lokalet og klarte å finne mine videofilmer på
en hylle. Puttet dem i vesken og dro. Jeg har fortsatt ikke hørt
noe fra dem. Prøve
selv
- Vel, da var det bare å prøve selv. Jeg satte
meg inn i et videoredigeringsprogram jeg kunne bruke på min
datamaskin og fomlet i vei med digital klipping og lydinnspilling.
"Brevet til Kongen - en bønn til Kong Harald fra nordmannen
som måtte forlate sin sydhavsøy", som jeg kalte
dokumentarfilmen, ble tilslutt ferdig. Resultatet var ikke så
proft som det sikkert kunne ha blitt med litt filmhjelp og arkivklipp
fra naturkatastrofer og miljøvernkonferanser, men dokumentaren
skulle jo ikke være 100 prosent proff - det var et personlig
filmbrev fra en som ikke er filmregissør!
Se
den forbudte filmen:
Du kan nå se en nyredigert kortversjon av dokumentaren.
Nytt
møte
- Etter å ha forsøkt i en lengre periode klarte jeg
tilslutt å få til et nytt møte med NRK. Viste
fram filmen og fikk overraskende nok positiv tilbakemelding. Innkjøpssjefen
skulle snakke med en NRK-produsent som skulle finne fram egnete
arkivklipp og hjelpe meg med å gjøre dokumentaren ferdig
på huset. Så hørte jeg ikke mer, på tross
at karen seinere på telefonen bekreftet at han hadde snakket
med damen og at hun skulle kontakte meg. Tilslutt klarte jeg å
få kontakt med den kvinnelige produsenten, men nei: Hun hadde
ikke hørt om mitt prosjekt - hun hadde ikke engang snakket
med innkjøpsjefen! Orket ikke
- Jeg orket ikke mer. Det var bare en konklusjon jeg kunne dra:
I Norge skal en dokumentar som er kritisk til norsk oljeutvinning
og miljøvernpolitikk IKKE vises på skjermen. Vel, nå
kan du selv se filmen. På internett er det ikke så lett
å stoppe meg!
BBC fikk i 2004 produsert en tv-dokumentar om Tuvalu og klimaendringene,
"Before the Flood", og Terje figurerer i filmen. Den
har blitt vist i flere land, men ikke i Norge.
Her
er kortversjonen av "Brevet til Kongen":
Du
kan også laste filmen ned - klikk herFor
å lese det første og andre brevet til Kongen, samt
og korrespondanse med statsministerens kontor i forbindelse med
brevene - klikk her.
Terje sendte også et nytt brev til Kongen enda ett år
seinere (4. desember 1997), for å lese det - klikk her.
Hva
mener du? Her
kan du sende inn din egen mening om Terje Dahls tv-dokumentar.
Under finner du de innsendte meningene.Les
gjerne våre kronikker, klikk her
For redaktør Terje Dahls egne sider om klimaendingene, klikk
her KlimaNytt - klikk her
Innlegg - nyeste nederst:
Synes du har laget en grei dokumentar. Leit at ikke du blir
tatt på alvor, men vi har heldigvis mange miljøvern-organisasjoner
som har stor innflytelse. Vi er også heldige som har Al
Gore. Han er en person som er meget godt kjent over hele verden
og derfor er det mange som hører på han. Det ser
ut til at alle i regeringen tar miljøet på alvor,
men jeg mener fortsatt det blir gjort for lite, og at det som
er gjort har gått fryktelig seint. Jeg kan nevne noe av
det jeg mener skulle vert ordnet. Mange flere ladestasjoner
for el-bil. Biodiesel og bioetanol på alle bensin-stasjoner.
Produsere grønn energi ved og få satt opp mange
flere vinnmøller samt solcellepanel. Gi avgiftsfritak
på diesel og bensinbiler mot at man blir påtvunget
og kjøre på biodrivstoff. Med oljemilliardene våre
mener jeg dette er ting som allerede burde vært gjort. Arne-Jørgen Venvik
Fin side. Du trenger ellers ikke å etterlyse begrensninger
av norsk oljeproduksjon. Den faller med 10% årlig pga
Peak Oil, og er nå tilbake på 1993-94 nivå
etter at den toppet i 2001. Verdens oljeproduksjon ser så langt
ut til å ha toppet ut i 2005 på 85 millioner fat
pr dag. Verden produserer nå 3,5 millioner fat mindre
pr dag. En reduksjon på 5%. Resultatet er oljepris som
er i ferd med å bikke 100 dollar, og matproduksjon som
faller sterkt fordi fattige land ikke har råd til drivstoff.
Verdens kornlagre er på de laveste nivåer siden
1970, med en befolkning som har økt 25%.
"Klima" har plutselig blitt
en ny religion, skapt av de aller sterkeste kapitalkreftene
i samfunnet og stemplet "godkjent" av den norske nobelkomite.
Hvorfor denne plutselige panikken?
Jeg vedder en tier på at noen nå
er vettskremte over uttømmingen av ressursene. Kapitalismens
tese om at ressurser alltid er tilgjengelige for penger er i
ferd med å krasje. Derfor trenger vi en ny religion som
gjør ressurseffektivisering til sitt mantra, slik de
10 bud har vært bærebjelken i kristendommen. Vår
tids Moses heter Al Gore, og steintavlene fikk han av Filmakademiet
og den norske nobelkomite. Fra før hadde han tjent over
en halv milliard kroner på sine dommedagsprofetier.
Håper folk på Tuvalu slipper
å se vestens nye religion utfolde seg på TV. Det
er lite annet å gjøre for disse øyene enn
å flytte befolkningen. CO2-utslippene vil bare bli verre
fordi man må ta i bruk kull og oljesand for å erstatte
lett råolje. Det er en langt skitnere og mindre energieffektiv
prosess. Biologiske drivstoff er samme greia. Matproduksjon
innebærer forbruk av 10 fossile kalorier pr matkalori.
Å bruke avlingene til drivstoff faller enda dårligere
ut og som sagt er det lite mat allerede. Somethings gotta give
og det blir som vanlig de fattige som det vil bli flere og flere
av. Ole M
Du snakker jo etter min mening om selve kjernen av problemet.
Vi er alle kapitalister og som du sier vil ingen gå frivillig
med på mindre profitt. Hverken stat eller selskaper. Jeg
tror vi desverre aldri kan snu den matrielle veksten, men heller
må satse på mer miljøvennlige metoder for
produksjon. Men igjenn, tilbake til profitt. Det koster penger
å utvikle, og ta i bruk slike løsninger, og derfor
er det ikke attraktivt.
Noe må gjøres. Robert S
helt fantastisk Terje. du hvet hvordan det er og leve og overleve.
verdien i livet . men ja det du forteller oss er sørgelig.
klemm til deg og dinn fam hilsen annette Mallorca
Veldig fin dokumentar om det som skjedde på atollen. Men
dine kommentarer om "årsaken" er jeg sterkt
uenig i, og jeg har ingrn tro på at hverken oljeproduksjon
eller CO2 utslipp har signifikant (elller noen) innvirkning
på Klimaet. Følgende fakta: Co2 som drivhusgass
utgjør ca 0,054% av de totale drivhusgassene i atmosfæren.
Av den totale mengden av Co2 i Atmosfæren er ca 2% menneskeskapt.
Lett kalkulasjon gir da at av de totale drivhusgassene utgjør
menneskeskapt Co2 ca. 1 promille (1 tusendel) Hvor mange promiller
av denne ene promillen av totalen vi i Norge er ansvarlig for
er vanskeligt både å beregne og tippe :\ Vanndamp
er den betydelig største drivhusgassen med ca. 90%.
(http://www.forskning.no/Artikler/2004/mars/1079607182.56)
( + en annen drivhusgass som er langt "farligere"
enn Co2 er Metan :)
http://www.forskning.no/Artikler/2002/mai/1020861411.49)
Andre syn enn det "vedtatte" har også Bjørn
Lomborg i artikkelen i Dagbladet:
(http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/10/30/516673.html)
Og han belyser også en interessant betraktning: "Hvis
vi oppfyller Kyoto-avtalen, koster det oss 180 milliarder dollar
i året og i år 2100 vil vi ha slakket ned oppvarmingsprosessen
med sju dager i forhold til hvis vi ikke hadde fulgt avtalen.
Er det fornuftig? sier Lomborg til Dagbladet.no."
...Det er visst tydeligvis det i stedet for å skikk på
helsetjenesten, eldreomsorgen (har DU lyst til å bli gammel
i Norge ? jeg har p.t. det IKKE !) barnehager, skole og forskning.
Andre samlede meninger: "Det med å kjøpe og
selge CO2 kvoter får meg nesten til å grine. At
"offentlig" svindel kan være så åpenbar
og fullt "vetatt"? Dette er jaggu mye værre
enn det som bankene driver med." "Co2 avgiften er
bare en ny måte å beskatte oss på. Slipper
jeg en god fjært avgir jeg like stor klima effekt som
bilen min gjør i løpet av et halvår. Det
neste blir vel "fis-avgift" ? "
Anbefaler også å se på den engelske dokumentaren
"the great global warming swindle" (finnes bl.a. her:
http://video.google.fr/videoplay?docid=-4123082535546754758)
Til slutt vil jeg bare oppfordre alle til å være
litt kritiske, ikke "spis" allt som blir sagt hvis
du ikke vet/er enig i hva/hvorfor/årsak/helheten, og å
selv legge sammen 2 plus 2. PopEye
Hei! Så nettopp filmen din på nettet (den forkortede).
Din historie er et konkret bevis på at klimaet kloden
er i ferd med å forandre seg, og at dette er noe som berører
mange. Det som bla. slår meg som nordmann er at norske
politikere snakker så pent om utslippsreduksjoner, mens
de handler bevisst for å maksimere profitten fra oljen.
Noe annet som er et stort tankekors er at teknologien som kunne
hjelpt oss til mindre utslipp ALLTID må benyttes som en
kommersielt interessant vare - og ikke et verktøy for
å løse en stor felles utfordring.
Mest av alt handler det likevel om å starte med seg selv:
Hvor bevisste er den enkelte av oss med det vi foretar oss i
hverdagen?
Når denne bevisstheten blir sterkere, vil kravene til
storsamfunnet tvinge fram en kursendring. Problemet er at vi
begynner å få dårlig tid... Arild Strømmen
Aktuelt tema, ikke minst for de som bor slik til i verden at
klima truer livets sikkerhet. Utfordringen er å vite hva
er det egentlig som foregår. Vi vet at dagens olje som
pompes opp av Nordsjøen er et resultat av en gedigen
omveltning i klodens historie. Det har vært omfattende
naturkatastrofer før Henry Ford fikk start på den
første bil, derfor er det viktig å ha et litt edrulig
syn på situasjonen. Det som etter min mening er ett større
problem en ventede natur endringer er fordelingen av resurser
å verdier i denne verden Jeg er selv eier av en vesentlig
del av en øy i Stillehavs området. Det finnes der
ingen garanti for de livsnødvendige sikkerhets garantier
som vi i den vestlige verden tar som en selvfølge. Trenger
du 200 N kroner for å overleve et medisinsk problem å
du ikke har de pengene får du beskjed om å forlate
sykehuset. Vi i den vestlige verden har et ansvar ikke bare
for miljø men også for en rettferdig forvaltning
av de samlede resurser som denne verden besitter. Jeg har stor
respekt for Terje Dahl sitt engasjemang på mange måter,
men jeg er noe usikker på virkemidlene der han ber kongen
om å begrense oljeproduksjonen i Nordsjøen. Jeg
mener Norge bør vøre et ledende land i verden
på energi , en vesentlig del av oljeproduksjonen bør
settes av til forskning på neste generasjons energiform
som må basere seg på en helt annen teknologi. Det
blir for naivt å tro at dersom Norge skrur i gjeng kranene
i Nordsjøen så vil verdens CO2 utslipp bli redusert.
Andre aktører vil selvsagt dekke dette energibehovet
å muligens på en mer miljøfientlig måte
en det Norge står for. Tror derfor svaret må ligge
i økonomi , ansvar for global forvaltning å fornyet
teknologiutvikkling for de landene som produserer olje. Jeg
ser situasjonen på øya der jeg er engasjert blir
stadig forverret, de lever av fiske å innhøsting
av kokosnøtter. Drivstoff til fiskebåtene er nå
så høy at resultatet etter en månes fiske
ikke lenger er nokk til å betale for familiens behov for
ris innkjøp. Dette vil si at vi mangler en fullstendig
global forvaltningsplan . Dette forhold er den verste å
mest akutte miljøtrusselen vi står ovenfor i dette
århundre. Bedre blir det ikke når Amerikas livsholdninger
slår sprekker å fører verden inn i problemer
som vi mulig ikke ser mer en lite begynnelse på.
Med andre ord fullstendig mangel på global forvaltning.
Vi må spørre oss , hvilken rett har Americano til
alltid å spise de største hamburgerne , kjøre
de største bilene , trekke av med alltid de største
kanonene ??? Amerika har i realiteten en historie som ikke er
mer en 100 år med å skape en verdensmakt der penger
er det viktigste . På tide med omveltninger , dette har
alltid kommet i verdenshistorien , at det er smertefullt når
det skjer ? Det urimelige er at det rammer hardest de som ikke
har deltatt i miljøforbruket .
Beste hilsen Arne Gundersen Arne GundersenKongebrevet
Jeg tror at klimaspørsmålet til Norge har politikkerne
vist lenge.
Får å si det kort og enkelt.
Det er nok sant som du sier at Norge og ikke minst verden er
en industriel vekst samfunn, med en bruk og kast mentalitet.
Den kalles Kapitulisme.
Den er i stor fart fremmover og nå låner vi tid,
for den er egentlig økonomisk ferdig. Dvs, at olje pengene
våres er borte. Vi har sløst den bort i veksten.
Derfor trenger vi meir penger, og så dumme vi er så
går vi etter oljen. Ikke maten. Bjørn Hilseth
(Kom med flere innlegg, folkens!)
Terje Dahl er redaktør av internettavisen KlimaNytt og
blir kalt verdens første klimaflyktning fordi han måtte
flytte fra sin øy i sydhavet da livstruende orkaner dukket
opp. For å lese Terjes personlige nettsider - klikk her!
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.