forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |

Taryn på stranden i TownsvilleNy forskning:
Mer CO2 i havet gjør fiskene dummere!
Den globale oppvarmingen gir varmere hav - og varmere hav tar opp mer CO2. Ny forskning tyder på at mer CO2 i sjøen gjør at fiskene oppfører seg unormalt og kan dø for tidlig. Vi spør Taryn Laubenstein hva hennes forskning viser.

2015 og 2016 var de varmeste årene noensinne målt på kloden, og forskerne ved verdens ledende universiteter og institutter er enige om at vi har en menneskeskapt global oppvarming på grunn av vårt overforbruk av fossilt brennstoff som kull, olje og gass: Mer CO2 i atmosfæren gjør at solstrålene ikke reflekteres ut i verdensrommet så raskt som normalt, så det blir varmere på kloden vår.
    
Man kan jo si at det er positivt at varmere hav kan ta opp mer CO2, men det er slettes ikke nok til å hindre stadig økende temperaturer. Og siste nytt er at mer CO2 i havet kan ha en svært negativ effekt: Det kan gjøre at fiskene oppfører seg unormalt -
TV-nyhetene filmer Taryn
TV-nyhetene filmer Taryn
de blir på et vis dummere!
    En som forsker på dette er Taryn Laubenstein (25) ved James Cook universitet i byen Townsville i det nordlige Australia. På tross av sin unge alder tok Taryn sin bachelor-grad i vitenskap, økologi og evolusjonær biologi ved Yale universitetet i USA i 2014. Og er nå i full gang med en forskning som har vekket så stor oppmerksomhet at hun allerede har blitt intervjuet på fjernsynet.

Vår redaktør Terje Dahl tok kontakt med Taryn Laubenstein og stilte henne endel spørsmål:
Du er ikke fra Australia, Taryn?
- Nei, jeg er opprinnelig fra en liten by utenfor Boston i USA, og flyttet hit til Townsville tidlig i 2015.
Hvorfor?
- Jeg flyttet hit for å starte på min mastergrad i marinbiologi. James Cook universitetet har et flott program for marinbiologi, og jeg ønsket å være nære Great Barrier Reef, så det er årsaken til at jeg kom hit. Jeg prøver å ta en doktorgrad i marinbiologi.
Vi så på tv-nyhetene at du studerer fisk og global oppvarming?
- Ja. Klimaendringer kan gjøre at havet blir både varmere og surere, så i mitt prosjekt prøver jeg å finne ut hvordan de endrete forholdene vil påvirke fisk når det gjelder deres oppførsel, i tillegg til deres fysiologi.
Men har de fisketanker og korallrev på universitetet?
- Jeg har ikke korall, men jeg pleide å ha mengder på mengder med fisk! Den første delen av min studie innebar at jeg studerte flere generasjoner av fisk, så jeg hadde voksne såkalte jomfrufisker i par, så jeg så kunne studere deres avkom også. På høyden av dette eksperimentet hadde jeg hundrevis av fisk som jeg passet på, i tillegg til å studere!
Skal du dra ut på korallrevet?
- Hittil har jeg ikke gjort noen av mine studier ute på korallrevet, men i januar skal jeg ta en tur til Lizard Island og være der et par uker for å jobbe med fiskebestandene der. Jeg gleder meg enormt til denne turen!
Hvor lenge regner du med at dine studier på dette tar?
- Å ta en doktorgrad tar vanligvis tre og et halvt år. Jeg har vært i Townsville i to og et halvt år, så jeg har ett år igjen av mine studier.
Kan du fortelle oss om det på dette stadiet av din studie syntes å være en forbindelse mellom CO2, kulldioksid, i havet og fiskenes oppførsel?
- Ja, jeg er ikke den første vitenskapskvinne eller -mann som studerer dette emnet, og spesielt ikke forsuring av havet (forårsaket av karbondioksid, som taes opp av vannet), dette har det vært forsket på i omtrent to tiår. En trend som man ser er at fiskenes hjerner blir svekket i surt vann, så de endrer måte de oppfører seg. For eksempel så har de en tendens til å bli modigere og mer aktive, noe som gjør dem mer utsatt for å bli spist av rovfisker. De mister også luktesansen i surt vann, noe som betyr at de ikke kan lukte om det er rovfisk i nærheten, eller finne seg et egnet levested.
Kan dette være viktig når det gjelder hele næringskjeden?
- Ja, vi vet at surt vann kan forandre dødelighetsgraden av fisk; i en studie så fant forskerne at når rovfisker og de som ble jaktet på ble holdt i surt vann så ble ikke-rovfisk fanget oftere. Men det surere vannet påvirket rovfiskene også, så de hadde oftere mindre lykke når de angrep ikke-rovfisk under surere forhold. Så det går begge veier, men ikke-rovfisken kommer verst ut av det!
Hva vil det bety for oss mennesker?
- Fisk er jo en viktig ressurs for menneskene på så mange måter, de er viktig matkilde for millioner av mennesker, og her på Great Barrier Reef så øker de verdien på turismen til korallrevet.
Så din forskning kan bli veldig viktig for oss?
- Ja, hvis vi ønsker å bevare fiskebestander for fremtidige generasjoner, så må vi forstå hvordan klimaendringer kan påvirke dem, og gjøre hva vi kan nå slik at fiskene vil eksistere i framtiden.
Og hvis den globale oppvarmingen er menneskeskapt så har vi en sjanse til å stoppe denne farlige utviklingen?
- Ja, det er endel vi kan gjøre som enkeltmennesker for å redusere utslipp av CO2, som å spise litt mindre kjøtt samt å velge å bruke sykkel eller offentlig transport istedet for å kjøre bil overalt. Og det er også endringer som regjeringene kan gjøre, som å overholde Parisavtalen som setter begrensing for utslipp av CO2 for de landene som har underskrevet. Men vi trenger å gjøre regjeringene oppmerksom på at dette er et emne som betyr noe for oss.
Men vil vi høre etter, med Donald Trump som benekter at vi har en menneskeskapt global oppvarming?
- Ja, det er uheldig at man i mitt hjemland opplever et tilbakeslag mot vitenskapen, spesielt klimavitenskap, når dette er noe som vil påvirke oss enten vi tror på klimaendringer eller ei. Det er mitt håp at fornuftens stemmer vil bli sterkere enn stemmene til de som benekter, og at vi kan skape en bedre framtid for framtidige generasjonen ved å redusere CO2-utslipp.
Er ikke det trist for deg som vitenskapskvinne?
Det er trist for meg, men når jeg ser hva som skjer hjemme i Amerika så gir det meg energi til å fortsette mine undersøkelser, og bruke min stemme til å kommunisere med mine medborgere og andre at vi har et problem, og at vi er nødt til å fikse det.

Terje, kona Emma og datteren Sonis foran huset i Tuvalu.
Terje og Taryn
Når Taryn nevner det som skje hjemme i USA så tenker hun på orkaners herjinger der, som Katrina i 2005 og nå Harvey og Irma i 2017. Irma er den sterkeste orkanen noensinne målt i Atlanterhavet, med vindhastigheter opp mot 300 km i timen!
    Det er jo slik at orkaner får sin kraft fra varmt hav og norske forskere sier at økte temperaturer i havet og økt havnivå er årsaker til at orkanene Irma og Harvey har kunnet utvikle seg til ødeleggende katastrofer.
    Det er ikke slik at vi får flere orkaner, men at de blir sterkere. Klimaforskerne er redd for at det også i Europa kan bli farligere; at ekstremvær kan ta livet av 150.000 mennesker - hvert år!
    - Det er svært naivt å tro at Norge vil slippe unna. Svekkes Golfstrømmen på grunn av klimaendringene kan vi få det like kaldt som i Sibir, for vi ligger jo på samme breddegrad! sier vår redaktør Terje Dahl.
    Terje påpeker at vi har blitt advart i over 30 år. At det allerede på den første store vitenskapelige klimakonferansen i 1985 ble slått fast at "utslipp av klimagasser vil føre til en temperaturøkning i neste århundre som er større enn menneskeheten noensinne har opplevd". At forskerne ved verdens ledende universiteter og institutter har vært enige siden den gang, og at det ikke finnes noen forskning som viser noe annet!
    - Klimaet på kloden har endret seg til alle tider, i første rekke på grunn av jordbanen og hellingsvinkelen, men det vi opplever i dag passer ikke inn i de naturlige syklusene, forklarer vår redaktør.
Terje, kona Emma og datteren Sonis foran huset i Tuvalu.
Emma, Sonia og Terje i Tuvalu
Terje Dahl ble kalt verdens første klimaflyktning av media verden rundt da han måtte flytte fra Tuvalu i Stillehavet fordi det dukket opp livstruende orkaner i et panneflatt land som ligger for nære ekvator til å skulle kunne ha orkaner. I år 2000 startet han sin internettavis KlimaNytt hvor han daglig, uten ett øre for det, legger ut nyhetene fra Norges aviser når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk.
    - Dessverre så er det aldri gode nyheter, vi får stadig mer ekstremvær - hundrevis av mennesker dør nå hver uke på grunn av klimaendringene, og jeg frykter at dette bare er starten! sier Terje.
    Terje Dahl syntes det er et paradoks at han måtte flytte tilbake Norge, som med sin olje- gass- og kullutvinning (på Svalbard) allerede er med på å ta livet av mennesker gjennom klimaendringene:
    - Det virker som om vi er mer opptatt av penger i lommeboken enn våre og andre barns framtid. Heldigvis kan det virke som endel av politikerne i Norge begynner å forstå at vi må stoppe klimaendringene før det er for seint, men hvordan skal man få råd til de klimavennlige tiltakene de forslår? Utvinne mer olje..?


Har du kommentarer til denne artikkelen? Spørsmål til Taryn eller Terje? Send en epost til terje@sydhav.no

For Klimanytt - klikk her.
For faktastoff om global oppvarming - klikk her.
For vår artikkel: "Truer Donald Trump levevilkårene for alle på Stillehavsøyene?" - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |