Kan det gå så ille som Thor Heyerdahl fryktet?

Klimaendringene:
- Kan det gå så ille som
Thor Heyerdahl fryktet?
De såkalte klimaskeptikerne sier at CO2 er "livets gass» og at vi kan kjøre på med våre utslipp som før, mens Thor Heyerdahl så klimaendringer over hele kloden og fryktet at vårt overforbruk av fossilt brennstoff kan true levevilkårene for menneskene. Hvem har rett?

Jeg ble kalt verdens første klimaflyktning da jeg måtte flytte fra hjemmet jeg hadde bygget opp i Tuvalu fordi orkaner, et i et panneflat land som ligger for nær ekvator til å skulle kunne ha orkaner, rev ned huset vårt tre ganger og prøvde å skylle oss på havet.

Terjes hus i Tuvalu

Varmere klode

Kon-Tiki

Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.

     "Du har en stor misjon i å bringe ditt skremmende budskap videre. Du har følt noe vi andre etterhvert vil få oppleve om vi ikke endrer kurs i tide" skrev Thor Heyerdahl i et brev til meg.
    Dette førte til at jeg sammen med landets miljøvern-organisasjoner fikk arrangert aksjoner for å få regjeringens øyne opp for at norsk olje var med på å skape skadelige klimaendringer - blant annet gjennom Kongeaksjonen.
    Det kom null handling fra regjeringen, så jeg startet internett-avisen KlimaNytt hvor jeg daglig, uten ett øre for det, legger ut nyhetene fra de norske storavisene på internett når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk.
Nesten utryddet
Ikke lenge før han døde i 2002 spurte Heyerdahl meg på telefonen om vi mennesker kunne ha blitt utryddet til nesten sistemann tidligere, kanskje flere ganger. Og han lurte på om vi kunne vært de skyldige selv, som så mange legender og religiøse skrifter sier. I artikkelen «Bringer vi menneskeheten mot utryddelse – igjen» tar jeg for meg blant annet legender fra Hellas, Mesopotamia og Mellom-Amerika som forteller hvordan sivilisasjoner gikk til grunne i en fjern fortid.
Havet er veier
Mange tror at Thor Heyerdahl kun var en eventyrer på grunn av hans seilas i Kon-Tiki flåten og andre farkoster, men han var en forsker - og det var våre tidligste sivilisasjoner han forsket på! Seilasene var nødvendige for å bevise at det kunne ha vært mulig å seile over havet i såkalte primitive farkoster i en fjern fortid.
    - Havet er veier, ikke barrierer, sa Heyerdahl og la til at for kunne si noe om fremtiden så må man kjenne fortiden.
Hemmelig fortid
Vel, selv om det er endel forskere som mener at vi mennesker har en hemmelig fortid som vi ikke skal kjenne til så får vi se på om klimaet på kloden er i ferd med å endre seg. Om om vi selv har skylden – og hvor ille det kan bli.
"Klimaskeptiker"
Først må det jo sies at «klimaskeptiker» er et merkelig ord – for det går da ikke an å være skeptisk til kloden vår har et klima? Men de som i debattspalter i avisene benekter at vi har en global oppvarming kaller seg gjerne klimaskeptikere.
    Ifølge Store norske leksikon er klima gjennomsnittelig vær over tid. Hvordan kan de være skeptiske til dette?
    Klimaskeptikerne kaller seg også "Klimarealistene", men de må da være de minst realistiske som finnes..? Det er forsåvidt

greit nok at de på sin internettside sier at sola styrer klimaet, men de burde da være klar over at det er langt mer enn som så! For hvordan kan det for eksempel ha seg at vår naboplanet Venus har en gjennomnittstemperatur på 400 grader pluss? Hva annet kan det skyltes enn at planeten har store mengder med CO2 i atmosfæren?
Vi har i mer enn 150 år kjent til at med for lite CO2 i atmosfæren ville det være for kaldt for menneskene på kloden, med for mye blir det for varmt. Er det ikke på tide at "realistene" kommer etter?
Har vi noen bevis?
SINTEF (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter. På en av internettsidene spør man om folk ikke er lei av de som sier at klimakrisen ikke er reell - og tar for seg noen av klimaforskernes bevis for at jorda blir varmere av menneskeskapte CO2-utslipp og at klimaskeptikerne tar feil i sine påstander:

Global temperatur

CO2-utslipp

Energiforbruk

Havstiging

Påstand: Det er økt solaktivitet som har fått temperaturen til å stige.
Svar: Nei. Sola har hatt høy, men jevn aktivitet i 30 år, mens temperaturen på jorda har økt kraftig i samme periode.
Påstand: Klimaet har endra seg før, og svingninger som det vi ser nå er normalt. Svalbard har for eksempel vært tropisk.
Svar Nei, klimaendringer i et tempo som vi ser nå, har aldri skjedd før. Dette vet vi fra borekjerner tatt av is som er opp mot 800 000 år gammel.
Påstand: Det har blitt mer is i Antarktis. Det betyr at det har blitt kaldere, ikke varmere.
Svar: Nei, påstanden er feil. Her må det skilles mellom landis og havis. Varmere luft gjør at landisen i Antarktis smelter mer enn normalt. Smeltevannet havner i havet, og gjør at havet blir mindre salt. Når vinteren kommer fryser vannet lettere, og havisen øker i omfang.
Påstand: Det finnes ingen bevis for at jorda egentlig har blitt varmere pga CO2-utslipp.
Svar: Jo. Vi vet at CO2-nivået i atmosfæren er på det høyeste nivået på fire millioner år. Dessuten vet vi at CO2 er en drivhusgass, og det gir økt temperatur på jorda.
Påstand: Jo mer CO2 vi har, jo bedre er det for alt som vokser og gror.
Svar: Det er riktig at vi trenger CO2 for planters vekst. Men plantene på jorda makter ikke å ta opp de store mengdene med CO2 som vi slipper ut. Med andre ord: vi har nå sluppet mye mer CO2 enn naturen klarer å ta opp i sitt eget kretsløp, som følge av at vi brenner olje, kull og gass. Overskuddet er så stort at de menneskelige utslippene må reduseres med så mye som 80-90 prosent for å nå naturens balansepunkt.
Påstand: Varmere klima er en fordel.
Svar: Det stemmer ikke. Her hjemme får vi sannsynligvis mer sommer, mer regn og mildere vintre. Men i andre og større deler av verden har vi sett varmerekorder opp mot 50 grader, blant annet i India og Pakistan. Regntiden er også forskjøvet i store deler av det afrikanske kontinentet. Resultatet er tørke som har tatt livet av både mennesker og beitedyr.
Påstand: «mange forskere» sier at klimakrisa er en bløff.
Svar: Ja. Men 97 prosent av verdens klimaforskere er enige i at vi står overfor menneskeskapt temperaturøkning.
Påstand: Temperaturøkningen i atmosfæren har stagnert de siste årene.
Svar: Riktig. Den satellittmålte temperaturen oppe i atmosfæren har ikke steget mye siden 1998. Men den atmosfæriske temperaturen påvirker ikke klimaet i samme grad som temperaturer målt på jordas overflate. Temperaturen nede på jorda har imidlertid økt jevnt og trutt: Dette bekreftes av målinger fra NASA, det amerikanske meteorologiske institutt og det britiske meteorologiske instituttet, som har sammenfallende resultater. Siden 1998 har vi satt flere varmerekorder, først i 2005, så i 2010, 2014 og til slutt i 2015. Og målingene viser ingen tegn til at oppvarmingen bremser.
Varmere og varmere
SINTEF tok for seg årene fra 1998 til 2015, men også de siste årene har blitt varmere. Energi og Klima, som er Norsk klimastiftelses nettavis, viser data fra flere forsknings-grupper som måler global gjennomsnitts-temperatur. Deres målinger, samt målinger frra NASA og WMO (verdens meteorologiske organisasjon), viser at årene fra 2015 er de varmeste på de 170 årene menneskeheten har målt jordens overflate-temperatur.
Så det er ingen tvil om at det blir varmere og varmere, selv om kurven selvsagt ikke er som en linjalrett linje rett oppover, men går i små hakk og napp. Det er flere forhold styrer klimaet på planeten vår. Som jordbanen, hellings-vinkelen, havstrømmene El Nino og La Nina, solmaksimum, solminimum - og selvsagt utslippene av CO2 og andre klimagasser.

Terje Dahl
18/5 - 2022