Seilbåt funnet uten en eneste ombord
- man kaller det et spøkelsesskip
Katamaranen Kaz II ble funnet drivende og tom langt ute på havet
utenfor byen Townsville i Australia. Seilene var oppe og motoren gikk
på tomgang, men det var ikke noe tegn til de tre karene som
var på seilas fra Airlie Beach i Queensland til deres hjemsted
i Western Australia. En massiv ettersøkning med båter,
fly og helikoptre ble satt i gang, men uten resultat. På grunn
av uforklarlige omstendigheter har mange satt en spesielt betegnelse
på seilbåten: "Ghost skip" - spøkelsesskip.
De savnet er to brødre: Peter (69) og Jim Tunstead (63), pluss
skipper og kamerat Des Batten (56). Sistnevnte hadde akkurat kjøpt
Kaz II, som var en velutstyrt seilkatamaran på 9,8 meter. Alle
var sjøvante og i god fysisk form. De hadde gledet seg som
hunder til sin livs store opplevelse - en seiltur rundt toppen av
Australia. De la ut fra Shute Harbour ved Airlie Beach onsdag 18.
april 2007, med kurs for byen Townsville i nord, hvor man visstnok
skulle få reparert radioen som ikke fungerte skikkelig. Karene
hadde fortalt venner og familie at de ville ta det rolig, med relativt
korte dagsetapper. De ville ikke seile om natten, men ankre opp. De
tre var stødige karer som ikke ønsket å ta noen
sjanser.
Townsville
fra luften.
Merkelig
følelse
Tre dager etter at Kaz II seilte avgårde ble den funnet. 160
kilometer nordøst for Townsville, innenfor the Great Barrier
Reef, korallrevet som omgir den nordlige delen av Australia. Katamaranen
seilte sakte av gårde, forseilet var revnet og blafret i den
svake vinden, men eller så alt normalt ut på avstand.
Et helikopter sirklet først lavt rundt seilbåten, men
fortsatt var det ikke tegn til liv om bord. Et redningsmannskap ble
firt ned til havet ved siden av båten og han svømte raskt
bort til akterenden og klatret opp den permanente badetrappen på
det ene skroget.
- Det var en merkelig følelse å klatre
om bord, sier Corrie Benson, - motoren gikk på tomgang, og døren
til kahytten sto åpen. Jeg gikk inn, usikker på hva jeg
ville få å se, kanskje noen som var skadet. På salongbordet
var det to bærbare datamaskiner som sto på, en søndagsavis,
mobiltelefoner, lommebøker og klokker. Sengene hadde vært
sovet i, alt var i skjønneste orden, ryddig og pent.
Queensland.
Fenderne
hang ute
Mennesker fant han ikke, heller ikke noen umiddelbare tegn som kunne
fortelle hva som hadde skjedd.
- Det som var spesielt merkelig var at siden alt
det som sto på bordet ikke hadde falt ned, så kunne de
ikke ha seilt i dårlig vær, sier Corrie Benson og forklarer
at også alt redningsutstyret, som livvester, var inntakt.
En annen ting som forundret de som fant båten,
var at fenderne hang ute. Tre fendere på den ene siden, en på
den andre. Fenderne henges vanligvis ut når en annen båt
legger til langs siden, eller man fortøyer langs en brygge,
når man seiler ute på havet tar man fenderne inn.
Forseilet var revnet, men ellers virket alt i orden.
En jolle hang i daviter på akterenden, satelittnavigatoren og
andre instrumenter var skrudd på. Hauger med pent sammenbrettede
klær lå på akterdekket. Avblåst
Til å begynne med var man usikker på hvor når båten
ble tom for mannskap, men etterforskene som overtok undersøkelsene
etter at båten var tauet inn til Townsville mener nå at
det ikke fantes mennesker om bord etter den søndagen da karene
la ut fra havnen. Kaz II hadde seilt alene i to dager!
Etter tre dager med intens søk ble leteaksjonen avblåst,
men regnet med at ingen ville være i liver etter så lang
tid i vannet. Politiet antok ganske snart at det var mest sannsynlig
at de tre karene hadde falt over bord. Familien til de savnete brødrene
har derimot ikke gitt opp. De har kommet over fra Western Australia
og fortsatt leting med båter, fly og skip for egen regning.
- De er i live et sted der ute, og de venter på
at vi skal finne dem! sier Peter Tunsteads datter Donna, overbevist
om at de tre hardføre og kreative karene ikke har druknet.
- De er sikkert solbrente og sultne og tror at vi har glemt dem, men
det har vi ikke!
Terje
Dahl
Teorier
Politiets etterforskere tror at det mest sannsynlig er at uvær
har gjort at karene falt over bord, men det finnes godt med teorier
i byen Townsville og andre steder i Australia.
- Jeg har snakket med andre seilbåtfolk her,
sier vår redaktør Terje Dahl, som er i Townsville, -
og selv om den mest aksepterte teorien er at det har skjedd et uthell
så mener mange at det er en del som ikke henger sammen og gjør
saken til en gåte. Noen lurer på om Kaz II ble bordet
av moderne sjørøvere, men lommebøker og bærbare
datamaskiner ville vel neppe fått stå i fred. Andre spekulerer
i om det hele er en avledningsmanøver - at karene har forsvunnet
frivillig, men dette her er vanlige, solide folk som ikke har noen
kriminell bakgrunn. Det har også dukket opp et par andre tomme
båter i området, og noen i båter har forsvunnet
overbord på uforklarlig vis, så det er jo de som mener
at vi har noe overnaturlig på gang her!
Hai.
Feil
sted
- Skal jeg si hva jeg selv tror så har jeg en følelse
av at de leter på feil sted, sier Terje Dahl, som selv seilte
alene rundt i Stillehavet i fire år i sin lille seilbåt
Coco Loco. - Jeg tror at når de seilte ut fra beskyttede Shute
Harbour og etter en kort seilas oppdaget at det kom noen uværsbyger
så ville de søke ly bak en av de mange øyene i
området. De rakk ikke engang å ta inn fenderne og stue
vekk de bærbare datamaskinene, men lot motoren gå på
tomgang mens de søkte etter et egnet sted å ankre opp.
Jeg frykter at selv om kapteinen
og brødrene var seilvante så hadde de kanskje ikke erfaring
med en katamaran. På bildene og filmen jeg har sett kan det
virke som om forseilet var bakket over på motsatt side av storseilet
for å legge bi, noe som forklarer at det var revnet, men en
katamaran dreier jo annerledes enn en langkjølet seilbåt.
Siste informasjon jeg har fått er at et fiskesnøre var
viklet rundt et av rorene, så jeg vil anta at de pent sammenfoldete
klærne på akterdekket betyr at karene gjorde et forsøk
på å få fjernet dette ved å gå i sjøen.
Hvis det var en fisk som hadde fått snøret til å
vikle seg rundt roret så ville det høyst sannsynlig ha
vært en eller flere haier snusende rundt skuta, og jeg har selv
sett hvordan fiskeblod i sjøen kan gjøre sultne haier
opphisset og angrepslysne. Det er svært mange store haier i
området her, og vi har hatt haiangrep. Karene kan ha fått
panikk, og da han som sannsynligvis var igjen om bord prøvde
å hjelpe gikk det kanskje ikke bedre enn at han havnet i sjøen
også. Dessverre. Avslo
Terje
Dahl tok kontakt med de savnedes familiemedlemmer som er i Townsville
for å tilby sin hjelp, men de avslo det velmente tilbudet.
-
Det er mange av de
Hva
mener du?
Hva
mener du har skjedd? Har du noen tips som kan hjelpe til med
å finne de savnete karene?
opplysningene
man finner i media som
ikke henger helt sammen, men da jeg gjerne ville få svar på
en del spørsmål jeg har i den forbindelse fikk jeg til
slutt beskjed på at de hadde snakket sammen og ikke ville svare
på dem, sier Terje. - Det finnes mange teorier om hva som har
skjedd, men noen burde sortere og sammenfatte opplysningene for å
kunne begrense området hvor man søker. Det kan jo være
at datteren faktisk har rett, at en eller flere av karene er i live
på en av de mange holmene, - at Kaz II rett og slett seilte
ifra dem mens prøvde å klargjøre roret eller gikk
i land!
Spøkelsesskipet
Kaz II:
- Kan ha lett på feil sted!
Kaz
II slik den ble funnet
Det
var i april 2007 at katamaranen Kaz II ble funnet seilende
uten mannskap utenfor nordøstkysten av Australia. Letingen
etter de tre karene som skulle være ombord ga ikke noe
resultat.
- Over sambandsradio hadde de meldt at Kaz
II var ved George Point, men kanskje man ikke har tenkt på
at det finnes to steder i området med dette navnet!
sier vår redaktør Terje Dahl.
Den
siste politihøringen før man henla saken konkluderte
med at en av seilerne må ha falt over bord mens han holdt
på å ordne fiskesnøre som hadde viklet seg
rundt roret og at de to andre også havnet i sjøen
da de prøve å hjelpe han. At de alle tre hadde
druknet fordi de var dårlige svømmere.
- Dette er jo omtrent slik jeg selv også
opprinnelig trodde at uhellet kunne ha skjedd, sier vår
redaktør og tidligere jordomseiler Terje Dahl, - men
da jeg mye seinere oppdaget at det var to steder i området
med navn George Point begynte jeg å lure!
Kart
over området - Kaz IIs bevegelser.
1. Avreisestedet.
2. Første George Point.
3. Mulig observasjon.
4. Omtrent her ble Kaz II funnet.
5. George Point på Hinchinbrook Island.
Klikk på kartet for en større versjon!
Siste
kontakt
Siste kontakt man hadde med seilerne om bord i katamaranen var
da de sendte en radiomelding om at de var i nærheten av
George Point. Under den omfattende ettersøkningen og
seinere undersøkelser har man hele tiden trodd at det
er snakk om George Point som ligger like ved der de hadde kastet
loss for å seile nordover langs kysten.
- Jeg oppdaget at det også fantes en
odde som heter George Point på Hinchinbrook Island, som
ligger i samme retningen hvor de skulle seile, og dette passer
langt bedre med tidspunktene! forklarer Terje. Blåste opp
Kaz II forlot Shute Harbour ved Airlie Beach klokka åtte
på morgenen. Å seile til den første George
Point-odden vil for en vanlig seilbåt i lett bris ta maksimum
ta to og en halv time. For en katamaran som Kaz II og i god
vind ville det ta under halve tiden. Det blåste raskt
opp til svært frisk bris fra sydøst like etter
karene kastet loss fra havnen. Likevel mottar man radiomeldingen
om at katamaranen var ved George Point klokka 18.45. De skal
altså ha brukt nesten ti timer i stedet for i overkant
av en time!
- Det rimer ikke, fastslår vår
redaktør og erfarne seiler, - men hadde de seilt til
det andre George Point så passer tidspunktene langt bedre!
Redaktøren
sjekker seilene på sin seilbåt Coco Loco
Fosset
avgårde
- La oss si at de kaster loss fra den nærmest vindstille
havnen og heiser seil. De har medvind rett aktenfra så
de setter storseilet ut til en side og forseilt ut til den andre.
Raskt kommer de klar av bukta og de beskyttende øyene
og får vind langt i overkant av hva de hadde regnet med.
De rekker ikke engang å ta inn fenderene eller spise frokosten
de hadde gjort klar. Ukjent med en katamaran-seiling som de
var så ble de nok forbauset over at de fosset avgårde
og hadde mer enn nok med å beregne om det gikk for fort
og hva de eventuelt skulle gjøre. Med vind rett aktenfra
og seilene satt til hver side så er det ikke så
lett å redusere farten - det finnes jo ingen bremser på
en seilbåt! Kanskje de syntes at båten seilte å
stabilt at det var artig å suse av gårde. De seilte
jo innenfor de beskyttende The Great Barrier Reef så bølgene
var ikke store selv om vinden blåste opp til 30 knop.
Jeg kan nesten se dem for meg: En som står ved roret og
jobber kontinuerlig for å holde katamaranen på rett
kurs, en som holder øye med seilene og en som passer
på at de seiler på rett kurs og ikke treffer korallrev
eller andre båter. Alle tre nærmest beruset av farten,
glemt var frokost og fendere! Liten storm
Terje har sjekket at det blåste opp den katastrofale dagen,
og det gjorde det. Fra en frisk bris på 20 knop til en
stiv kuling på 30 knop, med opp i mot liten storm i kastene.
- Det ble nok raskt en skrekkblandet fryd,
for de seilte sikkert dobbelt så fort som de hadde gjort
noen gang tidligere, det var jo første gangen de seilte
en slik katamaran! Usikre som de nok var på hvordan de
skulle klare å redusere farten uten å risikere en
jibb som kunne rive masten over bord håpet de nok at det
kun var vindbyger som ville gi seg etter en stund, og at det
beste var å fortsette racer-seilasen til det løyet.
Terje lurer på om de suste av gårde
hele dagen uten å tørre å gjøre annet
enn å holde seg på dekk for å passe på
at de ikke fikk en katastrofal jibb.
- Det sprutet nok sikkert en del allerede
i starten, så for ikke å få klærne våte
av saltvann kledde de litt av seg, - og det er jo ikke akkurat
kaldt i tropene!
Det ble funnet pent sammenbrettet klær
i cockpiten, så politiet antok at de hadde kledd av seg
for å gå i vannet på morgenen, men karene
var ikke særlig svømmedyktige og Terje stiller
spørsmål om de ville ha gjort det når det
helt klart hadde blåst opp og var ruskete.
Terje Dahl sendte en e-mail til
journalisten i avisen som dekket Kaz II- saken. Han fortalte
om de to stedene med samme navn, men fikk ikke noe svar.
Kjapp
radiomelding
Terje antar at da de nærmet seg Hinchinbrook Island så
klarte de å sende en kjapp radiomelding om at de var ved
George Point, men sa ikke hvilken George Point. At de så
forsto at de antagelig kom rett i mot sørkysten på
øya, og at de måtte gjøre ett eller annet
for å unngå å brase rett på land. Da
de ble nødt til å skifte kurs gikk kanskje to av
karene på dekket for å dra forseilet forsiktig over
til den andre siden for å unngå en ukontrollert
jibb. I slik vind er det voldsomme krefter i et seil, så
kanskje de ble feid på sjøen av en smekk av seilduken
da de prøvde. Karen bak roret ville nok forsøke
å dreie katamaranen opp mot vinden for å redde de
to andre, men det kunne raskt ha medført den jibben de
prøvde å unngå, med den følge at han
selv ble feid på sjøen av bommen. Kaz II seilte
så videre alene. Et revnet forseil på feil side
bremset på farten og et storseil på babord side
gjorde at katamaranen seilte neste tilbake i samme retning den
var kommet fra. Til den ble funnet 160 kilometer nordøst
for Townsville, i nærheten av The Great Barrier Reef. Ikke funnet
- De tre karene er fortsatt ikke funnet, nå over to år
etterpå, men jeg lurer altså på om man har
lett på feil sted, sier Terje
Politiet prøvde å analysere dataene
fra seilnavigatoren (GPS) om bord, men karene hadde fortalt
venner at datasystemet ikke fungere 100 prosent og at de prøvde
å fikse det. Politiet menet at karene seilte av gårde
i nordvestlig retning etter at de forlot Arlie Beach. Seint
på kvelden den samme dagen viste dataene at katamaranen
drev av gårde uten kontrollert styring.
-
Det mangler etter det jeg kan forstå data for en periode,
og det er den perioden hvor politiet har konkludert med at de
befant seg i ro i nærheten av George Point like ved avreisestedet
Airlie Beach. Hvis de lå nærmere ti timer i ro for
anker i nærheten av land må man jo lure på
hvorfor de ikke har spist den pådekkete frokosten eller
annen mat i løpet av dagen. Eller tatt inn fenderne som
hang over ripa, for karene var ordensfolk, sier Terje som selv
seilte til sydhavet i sin seilbåt Coco Loco.
- Det kan jo være at karene lå
så lenge ved det første George Point like etter
avreise fordi de hadde problemer, men da ville de nok ha kontaktet
familien på mobiltelefon. Falt de i vannet like etter
at de stoppet ved første George Point ville de jo ikke
ha kunnet gitt radiomelding på kvelden. Andre seilbåtfolk
jeg har snakket med mener at det stemmer bra tidsmessig å
seile i sterk medvind og nå Hinchinbrook Island tidlig
på kvelden. Jeg frykter at man ikke har tenkt på
at det finnes to George Point i området, avslutter Terje
Dahl.
(For
hele artikkelen om Kaz II mysteriet skroll til toppen av siden
eller klikk her)
For
å lese mer om Terje Dahls seilas til sydhavet - klikk
her
For å kjøpe Terje Dahls bok om seilasen eller hans
andre e-bøker - klikk her
For
vår faktasider livet i havet, - klikk her For
vår debattside om haiene, - klikk her
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.