Hva gjør Olav den Hellige ved en strand i Australia?

På veggen til et gammelt hus helt ned ved stranden i byen Townsville står det "ST. OLAVES". St. Olaves var ingen andre enn den norske vikingkongen og helgenen Olav den Hellige! Hva i all verden gjør han her?

- Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget at det sto St. Olaves på et hus nede ved stranden i Townsville i nordlige Australia, sier vår redaktør Terje Dahl. - Min sønns navn er Olav så det fikk meg til å lure på om det kunne være en spennende norsk tilknytting til dette gamle mursteinshuset.
    Terje fant raskt ut at St Olaves var det internasjonale navnet for Olav den Hellige, og at den norske helgenkongen hadde hatt en slags trossamfunn over hele verden:
    - Jeg kjente jo for så vidt til historien om den norske vikingkongen som hadde blitt erklært en helgen fordi hans hår, skjegg og negler etter sigende hadde grodd lenger etter hans død, men nå måtte jeg sette meg nærmere inn i historien!
Sønnesønns sønn av Harald Hårfagre

Olav drepes

Eldste maleri - i Betlehem

Olav i Nidarosdomen

St.Olave's kirke i Toronto

St Olav's kirke i Estland

St. Olave's skole i Kent

St.Olave's kirke i Tasmania

St Olaves slepebåt i Sydney

Olaves på vegg, Townsville

Huset i Townsville

Huset med utsikt til havet

Annonse 1938 - til leie

Synkehullet i Townsville

Tunnel av murstein

Olav den hellige var også kjent som Olav Haraldsson og Olav Digre, og han var sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Harald Grenske. Sistnevnte skal ha vært sønnesønns sønn av Harald Hårfagre, som sies å være den som samlet Norge til ett rike. Olav dro ifølge sagaene i viking til blant annet Østersjø- og danskekysten da han var 12 år gammel.
Olav var ifølge Wikipedia konge i Norge i perioden 1015-28, han førte rikssamlingen av landet videre og spilte en grunnleggende rolle ved innføringen av kristendommen i Norge. Olav ble ifølge sagaene drept i et stort slag på Stiklestad i Nord-Trøndelag den 29. juli 1030. Det sies at han ble drept av sine egne - at han ble myrdet i et bakhold. Liket ble lagt i en trekiste, fraktet til Trondheim og gravet ned i sanden ved Nidelva.
Hår og negler hadde grodd
Etter ett år ble kisten gravd opp og gitt en ny grav i kongsgården, men i august 1031 ble kisten nok en gang gravd opp og liket undersøkt. Det hevdes at Olav så nesten levende ut: At kroppen var velluktende og at hår og negler hadde grodd. Kongen ble lyst hellig av en biskop, før kisten ble satt ved alteret i Klemenskirken.
    Historien om Olav sluttet ikke der, for han ble av kirken også oppnevnt til "Norges evige konge" i håp om at kongene i framtiden måtte underordne seg kirken.
    - Det var jo en kamp mellom kirken og småkongene som dreide seg om makt, gods og gull, og Olav ble en brikke i dette spillet, sier Terje Dahl. - Nå sto ikke Olav opp fra graven slik som det er skrevet at Jesus gjorde det, men han så levende ut etter ett år etter sin død - og det ble også hevdet at det skjedde mirakler!
Fikk tilbake synet
Et av miraklene var at en blind mann skal ha gått inn i skuret hvor liket av Olav ble lagt etter at han ble drept, gnidd seg med blodet av Olav i øyene og fått tilbake synet.
    - Jeg har ikke klart å finne flere mirakler som skjedde, men folk skal ha blitt helbredet i hopetall. At liket var godt bevart og velluktende etter ett år kan nok skyldes at man hadde balsamert liket med urter og salver, sydd det inn i flere lag med lerret og plassert det i tre kister utenpå hverandre, forklarer Terje. - Det er jo også slik at det kunne se ut som om hår og negler hadde vokst fordi kroppen hadde skrumpet inn!
Store deler av verden
Ryktene om helgenen i Norge spredde seg raskt. Sankt Olav ble en viktig helgen i alle de nordiske landene, og St. Olavs kiste/skrin ble et populært mål for pilegrimer.
    Kirkesamfunn hvor Olav sto i sentrum ble etablert over store deler av verden, og monumenter og kirker for å ære Olav ble reist. Ja, det ble til og med bygget hoteller og skoler som fikk "St Olaves" i navnet!
    - Det var som en kult som varte i flere hundre år, ja nesten opp til vår tid, sier Terje. - Da jeg gjorde noen undersøkelser ble jeg svært overraskt over hvor mange steder Olav den Hellige fortsatt dukker opp! Og vi har fortsatte St Olavs Orden som deles ut av kongen som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».
Verdens høyeste hus
Det finnes en St Olave's Church i Toronto i Canada, med et anglikansk kirkesamfunn som har eksistert i mer enn 125 år. St Olav's Church i Tallinn i Estland var senteret for det skandinaviske samfunnet her før Danmark erobret byen i 1219, og skal ha vært verden høyeste hus på sin tid med en høyde på over 120 meter. St. Olave's Grammar School i Kent i det sørøstlige England ble etablert i 1571, og er idag ansett for å være en av de best folkeskolene i landet, med elever som siden utmerker seg på universiteter som Cambridge og Oxford. På øya/staten Tasmania helt i sør i Australia er det en St Olave's Anglican Church, som fortsatt holder det gående i sitt lille trehus.
    - Det var ikke bare kirker som ble døpt etter vår helgen, i Sydney havn var det fra 1919 til 1942 en slepebåt som het St. Olaves, forklarer Terje.
Hus for nonner
- Jeg fant altså et hus nord i Australia som tydeligvis var tilegnet Olav den Hellige, og da jeg kom dit en dag for å ta et bilde var det en kar der som hold på å bygge en garasje for de som bodde i huset. Det toetasjes murhuset hadde nå leiligheter til leie, men han som snekret fortalte at det antagelig opprinnelig hadde vært et hus for nonner, sier Terje.
    Terje prøvde å finne ut hvor gammelt huset var, men det var ikke så lett. Han oppsøkte et senter for kultur og arv, men de visste ikke annet enn at huset antagelig var verneverdig.
    - Heldigvis hadde snekkeren fortalt meg at hans kone var interessert i gamle bygninger, og hun hadde sagt at det nok var et av de eldste husene i byen, bygget for godt over hundre år siden, forklarer vår redaktør.
    På biblioteket i byen klarte Terje å finne to fotoabum etter familien Ashby som angivelig skulle ha hatt noe med byggingen av huset å gjøre, og fant et par bilder av huset hvor det så ut som om det var under bygging.
    - Det var skrevet 1936/37 med blekk på sidene, men damen på biblioteket mente at huset kunne ha vært bygget før det, sier Terje.
Egyptiske faraoer
Huset ligger nede ved den flotte og lange sandstranden i byen Townsville, rett på den andre siden av strand-promenaden. Med flott utsikt og en svalende bris fra havet.
    - Huset er laget av murstein, noe som er ekstra spennende for meg. Under et veiarbeid fant man nylig en tunnel av murstein 4 meter under bakken. Det har blitt hevdet at det var et gammel avløpt for regnvann, men de som laget slike tunneler av rød murstein var det gamle egypterne - ikke bøndene i Townsville! sier Terje Dahl og minner om sin artikkel der han spør om man må ta opp igjen teorien om at egyptiske faraoer seilte til Australia for å hente gull.
Slaget på Stiklestad
- Olav dro i viking, men det ble jo mest i Europa, som til England med den skånske vikingen Torkjell Høge, sier Terje og forteller at Olav ikke gjorde seg særlig populær da han satte seg opp mot Knut den Mektige som var konge av Danmark og England. I 1028 kom Knut til Norge med 50 krigsskip og Olav måtte flykte til Gardarike (det som nå er Russland). Knut den Mektige ble hyllet som konge, og gjorde Håkon Eiriksson til sin jarl i Norge, men det gikk slik at Håkon jarl snart druknet i et skipsforlis. Så høsten 1029 dro Olav tilbake til Norge, men det gikk altså ikke bedre enn at han ble drept i slaget på Stiklestad.
Legendariske sverd
Olavs legendariske sverd Bæsing skal ha blitt oppbevart i Olavskapellet i Konstantinopel - byen som i dag er Istanbul i Tyrkia. Det sverdet er nå vekk, og det samme er mange av de andre relikviene etter Olav, mange i forbindelse med reformasjonen. En relikvie er imidlertid bevart; det som sies å være leggbeinet til Olav. Det befinner seg i St. Olav romersk-katolske domkirke i Oslo, og biskopen tillot i 2011at beinet ble undersøkt av religionshistoriker Øystein Morten og at man tok en bit av det for testing.
    Beinet er over 40 centimeter langt, og man anslår at det har tilhørt en person som har vært rundt 180 centimeter høy, uvanlig høyt på en tid da snitthøyden lå på rundt 165 centimeter.
    - Han kan nok til og med ha vært høyere enn det, sier Terje og peker på at beinsubstans gjerne endrer sammensetting når det nærmest blir fossilisert over en lang tidsperiode. Beinet krymper.

Ganger-Rolv

Gjerne av kongeslekt
Terje har tidligere skrevet en artikkel hvor han blant annet forklarer at vikingkongene gjerne var lyshårete, blåøyet og lyshudete (de ble omtalt som "vakre" i sagaene), på en tid da folk flest i Europa, inkludert Norge, hadde brunt hår og øyne og litt mørkere hud enn skandinaver av i dag. Det kan virke som om den "nordiske" typen dukket opp nettopp i løpet av vikingtiden, - og de var gjerne av kongeslekt. Kongene var også høye, noe blant annet den arabiske skribenten Ibn Fadlan, som opplevde vikingene på nært hold under et diplomatisk oppdrag ved Volga i år 921, skriver: "…høye som daddelpalmer, blonde og med rødmusset hud."

Thor Heyerdahl

    - Mange syntes kanskje det er rart at den norske kongeslekten i vikingtiden plutselig får lys hud og hår og blir høyere, men Thor Heyerdahl mente jo at Odin, som vanligvis kun regnes som en norrøn gud, også var en lys levende høvding som kom fra området ved Kaukasus-fjellene. Siden han var så høy og lyshudet så var det lett for han å utgi seg for å være den mytologiske guden for å få kongelig makt i Norge, sier Terje og viser til at Heyerdahl nå får mer og mer rett i sine migrasjonsteorier, også når det gjelder innvanding fra området rundt Kaukasus-fjellene: - Vikingkongene som vi kan lese om i sagaene fastholdt gjerne at de stammet fra Odin. Det er blitt funnet over to tusen år gamle velbevarte mumier av folk med nordiske trekk i Kaukasus-området, mange av dem svært høye. Ja, fortsatt den dag i dag kan du se høye folk der med lyst hår og blå øyne! Jeg lurer jo på om de nedstammer fra en forhistorisk menneskerase med det vi kan kalle kjemper, men det er en annen historie!

Olavs bein og beholder

Vanskelig å bevise
Det er klart det er vanskelig å bevise at beinet funnet i domkirken i Oslo faktisk har tilhørt Olav den Hellige, men Øystein Morten er etter en karbondatering ganske så sikker på at beinet har tilhørt vår helgenkonge:
    - Det ble så nære klaff som vi kan komme. Vi kan si sikkert at han (eieren av beinet) døde i slutten av 900-tallet eller opp mot 1040. Men mest sannsynlig rundt 1030. Undersøkelsene viste at personen var mellom 25 og 35 da han døde. Olav var trolig 35 eller litt yngre da han døde på Stiklestad, sier Morten til NRK i et tv-program.
    Røntgenbilder som ble tatt av beinet viser også at eieren hadde vært i kamp:
    - Vi fant et merke etter en pilspiss rett under kneet. Han hadde ganske mange skader på dette benet, noe som tyder på at han har vært i strid. Et hardt slag midt på leggen kan også ha gjort at han har haltet i perioder, sier Morten.
    Man klarte også å ta ut DNA fra beinet, men foreløpig bare fra den kvinnelige linjen. Det viste seg å være Haplogruppe H, som er den vanligste gruppen for europeere, men også en gruppe som befolket deler av Afrika og Asia.
Spennende med Olav
- Jeg syntes det er spennende med Olav den Hellige og hans historie, og det var skikkelig artig å lære at hans trossamfunn hadde spredd seg over hele verden, helt til Australia! sier Terje Dahl.
     Olav var det desidert mest vanlige guttenavnet i Norge i flere hundre år etter Olav Haraldsson ble erklært helgen, og det har jo dukket opp i kongeslekten i nyere tid.
    - Jeg håper at jeg engang kan lære mer om huset i Townsville med St. Olaves på veggen, men foreløpig så får det bare være et artig mysterium vi blir minnet på hver gang vi er på strandpromenaden, avslutter Terje.

Vet du noe om huset i Australia eller annet med relevant St. Olav tilknytting, send Terje Dahl en epost: terje@sydhav.no.