forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |
Terje Dahl var med de innfødte på spydfiske på øya Nomwin i Stillehavet:
Terje med fangst av barracuda!- Jeg opplevde virkelighetens hai-Hai!sommer!
Som en gråhvit torpedo kom haien glidende gjennom det krystall-klare vannet. Rett imot meg! Grepet om den spinkle harpunen ble hardere og jeg rettet det ynkelige våpenet mot det trekantede hodet som kom nærmere og nærmere. Akkurat da jeg ventet å få se de sylskarpe haitennene glefse mot meg vek haien elegant til siden. Men spenningen var ikke slutt, for rundt meg sirklet fortsatt 10 sultne haier!

Jeg hadde klart å få haike med en tysk misjonærskonnert som skulle på menighets-besøk til den lille øya Nomwin som ligger isolert på et korallrev i Mikronesia, langt ute i Stillehavet. Og etter at misjonærene forsvant inn i øyas lille kirke ble jeg stående på stranden med ryggsekk og koffert, intet hotell å gå til her, nei! En vennlig innfødt iført lavalava (et tøystykke surret rundt livet) lurte på hva jeg ville, og snart var innkvarteringen i orden. Jeg fikk bo hos hans sønn som hadde god plass - han hadde bare en kone og en liten jente. Da kvelden kom, og jeg hadde lagt ut sovematten på gulvet (ingen møbler), forsvant plutselig mitt vertskap ned til en palmehytte på stranden: Gjesten Karene med harpuner og fik.skulle selvsagt ha huset alene om natten!
   Neste dag ble jeg invitert med på fiske, syv av øyas beste fiskere skulle ut for å harpunere fisk. Redskapen var en tynn stålstang, hvor de hadde filt til mothaker, pluss en kraftig strikk. Båten la ivei utover lagunen (29 grader i vannet), og snart jumpet en etter en utenbords under hyling og latter, Jeg kunne ikke være noe dårligere, og med et krigsrop kastet jeg meg over rekka som sistemann.
   Båten hadde spredd oss ut i en stor sirkel, og nå svømte vi mot hverandre mens vi klasket hånden i vannflaten. Slik jaget vi fisken inn i en hullete korallblokk midt i den stadig minskende sirkelen. Dybden var rundt fem meter (vi fisket også på grunnere vann), og vi måtte trekke pusten og dykke ned. Spydene ble skutt inn i korallblokkens huller og sprekker, og store og små fisk ble halt sprellende ut av sitt skjulested. Det var mest en berggyltelignende fisk, men vi fikk også en gigantisk murene. Murene er en slags ål med kraftige kjever. Lever den i giftige koraller er den giftig (den tygger på korallene), og i alle tilfelle anses den for farlig på grunn av de kraftige kjevene. Det var nok av fisk og snart drev skyer av fiskeblod rundt oss - haiens matsignal!
Mann med murene   Og haien kom! En etter en dukket de opp, gråhvite med svarte finnespisser. Ikke så store, 1,5 til 2 meter lange, men kjent som en aggressiv sort. Og nå luktet de mat, den halvdøde fisken som dinglet bakpå fiskernes rygg. På andre øyer fester man helst den harpunerte fisken til et langt tau, for at haien eventuelt skal ta fisken og ikke mannen. Men gutta fra Nomwin bandt tauet med fisken stramt om livet - de ville heller ta opp kampen med hai enn å miste fangsten! Og vi ble nødt til å forsvare fangsten, for ettersom haiene ble flere ble de modigere. Vi var nødt til å danne en voktende sirkel rygg mot rygg i vannflaten, mens to fortsatte fiskingen. Jeg ble så fascinert av de sirklende haiene at jeg i et uoppmerksomt øyeblikk drev ut av sirkelen. Straks brøt en hai ut og satte kurs rett mot meg. Jeg kavet meg fort tilbake i sirkelen igjen!
   Haiene angrep nå oftere og oftere. En av gutta hadde kniv, og han fikk den utakknemlige oppgaven å jage for nærgående hai unna. En gang så jeg han måtte smelle harpunen i hodet på en hai for å få den til å forandre retning, millimeter før den satte tennene i ham! Ingen uhell skjedde heldigvis, og etter en lang, spennende stund var korallblokken rensket for fisk. En etter en kunne hale seg ombord i båten, og med dørken full av fisk ble kursen satt mot land. "Sashimi", sa gutta og satte tennene i de blodferske fiskene. Jeg kunne jo ikke være noe dårligere, og faktisk smakte den rå Mann spiser rå fiskfisken ikke så verst!
   For et paradis Nomwin var! Smilende, vennlige mennesker som levde et enkelt og ukomplisert liv. Havet bugnet av fisk, og i skogen bak hyttene var det nok av grønnsaker og frukt. Når vi kom til lands med fangsten ble den delt mellom innbyggerne, og slik delte de alt. Om en hadde skaffet seg penger til en pakke sigaretter kunne han aldri røyke en hel røyk alene - den ble alltid delt med andre. Jeg lurte lenge på hvorfor det ikke fantes hunder på Nomwin, på de andre øyene jeg besøkte krydde det av magre, skabbete bikkjer (for å bruke til middag - de spiste hunder). Det viste seg at mine venner anså det for å være uhøflig å ha hunder! De bjeffet jo mot fremmede, og det syntes de var lite gjestfritt! Jeg ble dessverre alt for få dager på Nomwin, men jeg måtte videre. Etter flere fisketurer og bedagelige dager i skyggen av palmene skulle misjonsskonnerten avgårde.
   "Du må huske dette din øy. Du må huske meg som din far", var avskjedsordene til høvdingen da de forsto at jeg ikke kunne overtales til å bli.
    Og jeg vil alltid huske Nomwin.


Artiklen har tidligere vært publisert i Alle Menn.

(Terje Dahl vendte noen år etterpå tilbake til Mikronesia, i seilbåten Coco Loco. Han seilte ut til Nomwin og ble mottat som en sønn. Terje ble siden adoptert av en sønn av høvdingen, som bodde på atollen Puluwat!)


For å komme til vår hovedfaktaside om haier, fisker og annet i havet, klikk her. For å komme til vår debattside om haiene, klikk her.
For å se kart over Mikronesia, klikk her.
For å lære mer om Mikronesias Forenede Stater (FSM) på våre sider, klikk her.
For å sjekke priser på reiser til Mikronesia og andre steder i sydhavet, klikk her
For Terje Dahls private hjemmesider om hans liv om forfatterskap, klikk her.
Tips en venn :
"Har du lest artiklen: " Jeg opplevde virkelighetens haisommer!"
i internettmagasinet "Sydhav på nettet?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker  | billetter | kontakt |