Norsk besøk på Guam

Tore på Guam:
Hvor USAs
dag starter
Det ville nok sikkert bli litt av en opplevelse å komme fra Tonga med griser og gatene og menn med bastskjørt til MacDonalds og amerikanske biler for sydhavsveteranene Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet. For den lille mikronesiske øya er hvor Amerikas dag starter: "Guam, where America's Day begins!"

Odd-Erik og Tore

- På flyplassen var det en velkomstdesk, og der hjalp en meg med overnatting. Man bør ordne dette selv på forhånd via Internet. Prisene blir da betraktelig lavere (fra ca.60$). De fleste hotell ligger i den fantastiske Tumon Bay. Jeg fikk en suite på Ramada til 80$. Drawbacket var at den lå oppe på høyden. De hadde riktignok en shuttlebuss, men denne

"Guam er en merkelig blanding av amerikansk militærbase og asiatisk Sydendestinasjon. Øya er et teritorium under USA. De fleste turistene er japanere, med kinesere fra Taiwan og Hongkong tett bak. Få amerikanere i forhold, bortsett fra de som jobber for det militære."

gikk én gang i timen. Bedre å bo nede på strandveien, hotellene på landsiden av veien er rimeligere enn de med strand. Grunnen til at jeg ville hit var at vi mellomlandet her ifjor. Ut av vinduene på flyplassen så jeg herlige Tumon Bay. Denne bukten ville jeg ta i nærmere øyesyn. Vi skulle jo egentlig ha dratt hit først på turen, fra Hongkong, men fikk ikke fly. Det var synd for Odd-Erik, som nå måtte dra hjem for å jobbe.
Beregnet på biler
- Mitt første inntrykk var at dette var et sted beregnet på biler, slik USA er det. Det var langt mellom hotellene, hvert hadde store områder og store parkeringsplasser foran. Likeså med restauranter og varehus. Litt merkelig, for de japanske turistene leide vanligvis ikke biler. De ble busset rundt av turselskap. Og amerikanere var

Guam fra luften

det ikke så mange av. De fleste skilt var på japansk, mange var på amerikansk, noen på spansk og chamorro, det lokale språket. Senere fant jeg et område nord i Tumon Bay som minnet om en by, noe á la hovedgaten i Waikiki i Honolulu på Hawaii.
Trolleytrikk á la Waikiki

Hardrock Cafe

- Etter hvert fant jeg også ut av Red Guahan Shuttle eller Tumon Shuttle, som er en slags trolleytrikk á la Waikiki som plukker opp passasjerer (mest japanere) på alle hotellene i Tumon Bay og frakter dem til ulike malls (varehus). Det største var Micronesia Mall, stort, lyst, luftig. Ellers var DFS (Duty Free Shopping) Galleria moderne, lyst og luftig, mer eksklusivt enn Micronesia Mall. Mest eksklusivt var Tumon Sands Plaza med kun toppen av merkevarer, Gucci, Chartier, Tiffany og Chanel, Rolex osv.Jeg besøkte også GPO (Guam Premium Outlets), som minnet om et mørkt lager.

Tumon Bay

En helt fantastisk bukt
- Tumon Bay er en helt fantastisk bukt, vid, fylt med koraller og lys sand. Revet ligger et stykke fra land og på dette område mellom strand og rev bader man. Dvs. mange steder kan man kun bade ved høyvann. De lokale bader gjerne en time før solnedgang. Det er lettest å snorkle ved høyvann. Da kan man svømme over korallene og fiskene kan ikke gjemme seg så lett. Inne på grunna vasset jeg blant småhai, små miniatyrer av de større rev-haiene. På utsiden av revet skal dyrelivet være mer variert.

"Dersom man ankommer i vår sommer er det hett i Guam, og herlig varmt i vannet!"

Utsiden av revet
- Et sted, Gun Bay, helt nord ved Tumon Bay, ligger revet nær land. Her kan man lett komme på utsiden av revet. Jeg gjorde det en gang. Fulgte en "renne" ut. I rennen var det fulgt av fisk og noe strøm, men strømmen ble sterkere på utsiden av revet, jeg likte meg ikke og svømte raskt tilbake til rennen.

Solnedgang

Solnedgangen over Tumon Bay kan være flott. Mens
jeg var der var de lokale ute og øvde i stort antall i sine utriggere, ant. til en større konkurranse for sydhavslandene.
Skal man treffe chamorrokulturen kan man gjøre det i hovedstaden Hagåña hvor det er en "Chamorro landsby" eller på en tur sør på øya. Men chamorroene er blandet opp med filippinere og spanjoler, lite rent chamorroblod igjen? For lenge siden flyttet de oppmerksomheten fra mennenes hus til den lokale kirken (katolsk) og nå til kjøpesentre og jobben.

Agana

To gyldne krabber
- Jeg brukte en dag i Hagåña eller Agana. Tok Red Guahan Shuttle dit. Plaza de España var midtpunktet på den smale landstripen under klippen Agana Heights. På plassen lå den katolske katedralen, flere monumenter og rester av den spanske Guvernørens Bygning. I katedralen finnes en madonna, Santa Maria Camarin. Legenden forteller at denne statuen mirakuløst fløt i land ved stranden i Merizo (en landsby lenger syd) for over 200 år siden, voktet av to gyldne krabber bærende tente lys i klørne. Lunch i katedralens café, den beste sandwich på hele turen! Statuen av Pave John Paul II, som skal snurre rundt, ble restaurert eller omgjort.

Latte Stones

Eldgamle søyler
- Borte under åsen lå en park med lattesteiner. Dette er eldgamle søyler med en "hatt" oppå (eller "sopp"). Man antar at de dannet fundamentet i viktige bygninger i chamorrokulturen. De finnes i flere av øyene i Marianene. I Nord Marianene er søylene ofte lengre enn på Guam hvor "hatten" har en mer dominerende utforming. I Palau i fjor så vi noe lignende med antatt samme bruk. Der hadde søylene "ansikt" øverst. Hagåñas 8 lattesteiner, som stod parvis, var flyttet hit fra et sted lenger sør som ble ødelagt under 2.Verdenskrig. I parken lå også tunneller som japanerne brukte i 2.Verdenskrig.
Utsikten var storslått

Utsikt

- Jeg fortsatte opp bakken til Government House og Fort Santa Agueda, et gammelt spansk fort. Ikke mye igjen av det, men utsikten over Hagåña og Agañabukten var storslått. Jeg likte Hagåña, ikke mange gamle bygninger (de er ødelagt i 2. Verdenskrig og av sykloner), men byen er sjarmerende allikevel. Vel nede igjen besøkte jeg Steinbroen, eller Den gamle, spanske broen eller San Antonio bridge. San Antonio de Padua hvis valfartskirke jeg beskøte i Padua i februar. Broen var "restaurert" av en overivrig kvinneforening og var vel utspjåket. Elven er for lengst ledet en annen vei. Byen ga meg altså et visst inntrykk av spansk Sydhav.
Frihetsgudinnen

Frihetsstatuen

- Det var onsdag og da er det "Nattmarked" i Chamorro Village. Enda flere besøkende og boder enn til vanlig, og dans. Interessant. Nøt solnedgangen på neset bak sports-stadion. Her stod en utgave av Frihetsgudinnen, omtrent like stor som den i Paris og altså en liten utgave av hun i New York. Solnedgang over Agañalagunen. Neset deler bukten i to, vestre og østre. Tok Marine Drive, Guam´s Highway no.1 tilbake til Tumon Bay.
Hvor Magellan gjorde landgang

Umatac Bay

- Let`s go South! Tok altså en tur på sørdelen av Guam. 1.stopp var katedralen i hovedstaden igjen, deretter et par steder viktige i 2. Verdenskrig. På Asan Beach gjorde amerikanerne landgang, Guam var da i japanernes hender. Cetti Overlook hadde en fantastisk utsikt, over grønne åser og til en fjern, liten øy. Fort Soledad var et spansk fort hvorfra man kunne se Umatac Bay, bukten hvor Magellan gjorde landgang. Vakker. Vannbøfler var det her også, noe jeg forbinder med Sør-øst-Asia. Vi stoppet 8 steder, tilslutt for en forfriskning på Jeff?s Pirates Cove.
Bare koste jeg meg
- Mission completed! Hadde gjennomført besøk til alle steder vi hadde bestemt oss for på Ekspedisjon Pacifica. De siste dagene bare koste jeg meg, i "byområdet" rundt Outriggerhotellet og på Outriggers strand. Spiste lunch på Subway, besøkte ABC Store, som på Hawaii, men Starbucks har de ikke på Guam. Drakk ettermiddagste med vafler i the lounge, Hyatt Regency`s elegante salong i moderne stil. Besøkte Hotel Nikko med en fantastisk utsikt over hele Tumon Bay! Badet og snorklet!
Og, - det er sant, Guam er where America`s Day begins!

Av Tore Gulbrandsen

For vår artikkel om Guams Latte Stones - klikk her.
For vår artikkel om Tumon Beach - klikk her.
For våre faktasider om Guam - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra Guam - klikk her.
For Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet egen internettblogg om turen - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.