Fem norske forskere fra Universitetet i Oslo og Kon-Tiki museet skal drive tverrfaglig forskning i Stillehavet i de kommende seks årene. Norges Forskningsråd har stor tro på forskningsprosjektet, kalt Oceaniaprosjektet, og støtter det økonomisk med mer enn åtte millioner kroner.
De fem faste deltagerne i prosjektet er: Prosjektleder, sosialantropolog og førsteamanuensis Ingjerd Hoëm (forskningsleder ved Kon-Tiki Museet), sosialantropolog og førsteamanuensis Arne Aleksei Perminow (Etnografisk seksjon, Universitetets kulturhistoriske museer), arkeolog og førstemanuensis Helen Martinsson Wallin (Kon-Tiki Museet), arkeolog og førsteamanuensis Paul Wallin (Kon-Tiki Museet), samt språkviter og professor Even Hovdhaugen (Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo). I tillegg til disse fem vil det bli knyttet flere studenter og stipendiater til prosjektet, som administreres av Universitetets kulturhistoriske museer.
Oceaniaprosjektet
- Det tverrfaglige prosjektet tar utgangspunkt i at mye av det som sies og skrives om globaliseringsprosesser er sett fra den vestlige, euro-amerikanske region, og i forhold til pressituasjoner, sier museumsdirektør Egil Mikkelsen. - Denne måten å se verden på skaper store konflikter mellom nasjonal identitet og forflytning av mennesker og kultur.
Ny innsikt
- Resultatet av forskningsprosjektet kan gi oss helt ny innsikt i hvordan vi betrakter oss selv og andre mennesker. Den kan være et korrektiv til ideer om at den globale verden bare er blitt mindre og mindre og likere og likere det vi kjenner fra før, sier Mikkelsen.
Viktig kilde
Museumsdirektør Mikkelsen peker på at det enorme stillehavsområdet er en potensielt svært viktig kilde til kunnskap om en annen måte å betrakte sted og tilhørighet på. At man i stillehavsområdet ser at stedsnavn og bosetningsmønstre har en tendens til å gå igjen og være forbausende like fra øy til øy.
- Det kan se ut som om folk har tatt med seg sine opprinnelseshistorier og etablert seg med dem i et nytt terreng, sier han.
Mikkelsen mener at resultatene fra prosjektet kan bidra til å se verden og oss selv som nordmenn i et annet lys: - Hvordan vi ser oss selv som nordmenn, farger også måten vi ser på dem som flytter hit. Kanskje kunnskap fra stillehavsområdet kan hjelpe oss i arbeidet med å håndtere etniske relasjoner bedre!
Globalisering
- Vårt prosjekt tar utgangspunkt at mye av det som sies og skrives om globaliseringsprosesser er sett fra den vestlige, euro-amerikanske region, og i forhold til økt press i form av migrasjon til dette området, sier Ingjerd Hoëm, forskningsleder ved Kon-Tiki Museet og fast medlem av prosjektet. - I denne sammenhengen representerer Stillehavet en svært viktig og interessant alternativ. I denne regionen som dekker verdens største havområde, har nemlig folk flyttet på seg i uminnelige tider, men kanskje på andre måter og tildels av andre grunner enn de vi er vant til fra vår del av verden.
Ingjerd Hoëm, har god kjennskap til sydhavet, hun har blant annet studert den lille øygruppen Tokelau siden 1986.
Ukjent språk
Den språkvitenskapelige delen av prosjektet
skal foregå på Reef-øyene i Santa Cruz provinsen helt øst i Salomonøyene. Dette er et lite utforsket område i Stillehavet. Språkene som tales der er pileni og ayiwo - begge med mange dialekter.
- De tilhører to helt ulike språkgrupper som er like forskjellige som norsk og kinesisk. Den ene gruppen er polynesiske språk hvor pileni hører hjemme. Den andre språkgruppen kalles i mangel av noe bedre Santa Cruz-språkene og omfatter utenom ayiwo 2-3 språk på hovedøya Santa Cruz, sier professor Even Hovdhaugen ved det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og legger til at ingen av språkene på Reef-øyene eller på Santa Cruz var beskrevet før han og noen kolleger startet så smått i 1997.
Utstilling
Den arkeologiske delen av prosjektet skal undersøke bosetningsmønstre og tidlige former for sosial organisasjon, samt etablere kronologi i bosetningshistorien i Oceania.
Den antropologiske delen skal undersøke enkelte folkegruppers forhold til sin fortid i dag og spesielt på deres forhold til sted og bevegelse eller reiser.
Den språkvitenskapelige delen av prosjektet skal utforske kontakten mellom to helt ulike språkgrupper som i lang tid har levd sammen i et språkgrupper som i lang tid har levd sammen i et lite isolert øyområde øst i Salomonøyene.
Forskerne vil se på hvordan forholdet, utvekslingen og grenseoppgangen har vært mellom de gruppene som dominerte regionen og de andre gruppene.
Ett av prosjektets konkrete resultater blir en stor utstilling og en internasjonal konferanse i 2006 ved Universitetets kulturhistoriske museer i samarbeid med Kon-Tiki museet.