Hva
skjedde etter mytteriet på Bounty?
William Bligh:
Etter å blitt satt ombord i den 23 fot lange åpne lettbåten
seilte og rodde kaptein Bligh og 18 av hans trofaste sjøfolk
mot sivilisasjonen. På øya Tofua i Tonga ble en av
sjømennene drept av de innfødte mens de lette etter
vann, og i Fijis farvann ble de forfulgt av kanoer med kannibaler.
Tilslutt nådde de Timor i Indonesia, en seilas på over
6500 kilometer i en åpen båt i ganske så ukjent
farvann, - litt av en bragd! Da Bligh kom seg tilbake til England
og fortalte sine overordnede hva som hadde skjedd ble han stilt
for krigsrett og frikjent. Han ble forfremmet fra løytnant
til kaptein og fikk kommando over HMS Providence som seilte tilbake
til Tahiti sammen med eskortefartøyet Assistant for å
fullføre oppdraget med å hente brødfrukt-trær.
Denne gangen gikk alt bra, bortsett fra at slavene i Vest-India
aldri kom til å spise brødfrukten - de hatet smaken
av den!
I 1897 var kaptein Bligh nok engang involvert i et mytteri, men
det gikk ikke direkte på han fordi det denne gangen var 16
skip i den engelske kanalflåten som gjorde opprør fordi
sjømennene ville ha høyere lønn og bedre arbeidsforhold.
Og tro det eller ei: Da kaptein Bligh i 1805 var blitt forfremmet
til guvernør av New South Wales i Australia opplevde han
nok et mytteri - da han prøvde å stoppe at offiserene
i hæren nærmest kapret seg monopol på handel-
og eiendomsrett. Soldatene arresterte han, i Australia eneste militærkupp,
og overtok guvernørrollen selv. Til det kom en ny guvernør
fra England to år etterpå og oppløste den uregjerlige
hæren i delstaten. William Bligh døde i 1817, som viseadmiral,
64 år gammel.
Fletcher
Christian og mytteristene
Nestkommanderende om bord på Bounty og halvparten av mannskapet
gjorde mytteri da skuta forlot det paradisiske Tahiti og setta kursen
mot det pietistiske og kalde England - full av små brødfrukt-trær.
Fletcher Christian hadde vendt seg mot sin gode venn kaptein Bligh
og overtatt en av den brittiske marinens skip. Han visste godt at
straffen for slikt mytteri var døden ved henging. Det gjaldt
å ikke bli tatt. Første trekk var ikke så lurt,
de seilte tilbake til de vakre kvinnene under palmene. En del av
mannskapet valgte å gå i land, men Bounty seilte videre
under ledelse av den nyvalgte kaptein Christian. Først til
øya Tubuai i sørøst hvor de prøvde å
starte en liten koloni, men de lite vennligsinnede innfødte
på den øya tvang dem vekk med makt. Etter å ha
returnert til Tahiti nok en gang satte Bounty så kursen ut
på det store Stillehavet for å finne et sted hvor de
kunne gjemme seg for det brittiske imperiets vrede. Ombord var det
nå ni mytterister, seks innfødte menn, 12 kvinner og
en baby. og seilte videre for å finne et sted hvor Omtrent
midt mellom Australia og Sør-Amerika lå den ubebodde
og klippefylte øya Pitcairn. Her gikk de i land i januar
1790, brente Bounty og slo seg ned.
Jakten på mytteristene
Etter at kaptein Bligh hadde fortalt, og skrevet en bok, om mytteriet
på Bounty ble jakten på mytteristene startet. HMS Pandora
la ut på den lange seilasen sørover, og ombord var
det også to av de som hadde rodd og seilt med Bligh tilbake
til sivilisasjonen. De skulle identifisere mytteristene. Da skipet
ankom Tahiti i mars 1791 ble Edwards overrasket over å finne
at det bare var fjorten av det opprinnelige mannskapet på
Bounty der - og ingen skute. To av mannskapet var blitt myrdet på
øya, og ni hadde altså forsvunnet ut på havet.
Åtte av mytteristene overga seg, mens de andre prøvde
å flykte opp i fjellene. De ble fanget og alle ble plassert
i et bur på Pandoras dekk. Det gikk ikke bedre enn at skipet
gikk på et korallrev utenfor kysten av Australia, og fire
av fangene druknet da skipet sank. De andre, pluss mannskapet, kom
seg om bord i fire lettbåter. Det var nok bittert for de to
fra Blighs lettbåt å måtte ro og seilte tusenvis
av kilometer til Timor nok en gang!
De fangete mytteristene ble stilt for retten i 1792. Tre av dem
ble funnet skyldig i mytteri og hengt. De syv andre ble løslatt.
Pitcairn
Var det flaks eller beregning at Fletcher Christian og de andre
åtte mytteristene slo seg ned på den isolerte øya
Pitcairn? Det var nemlig slik at øya var blitt feil plassert
på det engelske admiralitetets kart, så selv om man
lette etter mytteristene i den posisjonen der man trodde det var
en øy så fant man ikke noen ting!
Å flykte er sjelden et vellykket foretagende, og med den lille
kolonien på den klippefylte øya gikk det slettes ikke
bra. At det var 12 kvinner og femten voksne menn gjorde heller ikke
saken noe bedre, og slettes ikke at mytteristene mente at de hadde
større rett både til kvinner og land enn mennene fra
Tahiti. I september 1793 ble det opprør og blodbad. Fem av
de hvite, inkludert Fletcher Christian, ble drept. Og mytteristene
drepte alle de innfødte mannfolkene. Siden drepte de innfødte
kvinnene to av de andre mytteristene, så det bare var to igjen.
John Adams og Ned Young. Young døde av astma i 1800, og så
var det bare mannen som hadde tatt hyre på Bounty for å
gjemme seg for loven igjen. Han hadde vært en ganske så
voldelig person, men etter at Young hadde lært han å
lese Bibelen ble det forandring på det. John Adams døde
som en svært respektert og kristen leder i det lille samfunnet
- i mars 1829, førti år etter mytteriet.
Selvsagt ble Pitcairn og husene oppe på det fjellplatået
oppdaget til slutt. Først av en amerikansk selfangstskute
i 1808, og så i 1814 av to engelske krigsskip. Det ble rapportert
tilbake til det engelske admiralitetet at det ville være umenneskelig
å bringe John Adams til England for krigsrett - og man lot
det være med det. Bare loggen og kronometeret fra Bounty fant
veien hjem igjen.
I 1831 ble folkene på Pitcairn flyttet til Tahiti, men det
gikk ikke bra og de var snart tilbake på den lille klippeøya
der de fleste var født. I 856 hadde befolkningen vokst seg
så stor at de nok en gang ble flyttet, denne gangen til den
nesten like lille øya Norfolk nærmere Australia, som
da var forlatt som fengselsøy for de verste kriminelle i
det landet. Det gikk ikke lenge før mange av dem satte kursen
tilbake igjen, mens noen - blant annet de fleste etterkommerne etter
Fletcher Christian - valgte å bli for godt på Norfolk.
Linker:
The saga of
HMS Bounty and Pitcairn island
The
Bounty Chronicles
Anniversary
of Mutiny on the Bounty
Captain
Bligh and Empowerment
Våre sider om Tahiti, klikk her
Våre sider Pitcairn, klikk her
|