 |
|
Mytteriet
på Bounty
- Ta min
sekstant, du vet hvor nøyaktig den er, sa Fletcher Christian
og rakte den ned til kaptein Bligh i lettbåten.
De kastet et siste blikk på hverandre, og
så ga Fletcher Christian ordre til at Bounty skulle seile videre.
Verdens mest berømte mytteri var et faktum
- en hendelse som har medført mer enn 250 bøker, fem
storfilmer og utallige artikler.
Historien startet 23. desember 1787, da MHS Bounty la ut fra Spithead
i England med kurs for sydhavet. Kaptein ombord var 33-årige
William Bligh, en litt tettbygget kar med sort hår og blå
øyne. Han hadde tidligere tjenestegjort som navigatør
under den berømte oppdagelsesreisende kaptein Cook, og selv
om det ryktes at han hadde et litt
voldsomt temperament var
rullebladet hans ulastelig.
|
Kaptein Bligh
|
|
Fletcher Christian
|
|
Tahiti
|
|
Pitcairn
|
|
Brødfrukt
|
|
Fra filmen 1962
|
Han hadde
gjort en så bra jobb på Cooks tredje ekspedisjon til sydhavet
at mange av de kartene fikk han laget er grunnlaget for de som brukes
den dag i dag. Under krigen mot Frankrike fikk han flere utmerkelser,
og ble forfremmet til løytnant i marinen. Nå hadde han
ansvar for Bounty, og skuta var på vei til Tahiti for å
hente brødfrukttrær som skulle sørge for mat til
slavene på sukkerrørmarkene i Vest-India.
Tremastet
Bounty var ikke noe stort skip. Det var en lett bestykket, tremastet
handelsfregatt som tidligere het Bethia. Lengden var 54,80 meter og
bredden 13,50 meter. Skipet stakk 6,40 meter dypt og veide rundt 980
tonn. Det hadde et mannskap på 45, flere av dem så unge
som fjorten år - den eldste var 39.
Ombord på Bounty var også Fletcher Christian.
Han var ti år yngre enn kaptein Bligh. En svartmusket, kraftig
kar med tatoveringer på bryst og rygg. En damenes mann på
tross av at han var hjulbeint og svettet voldsomt. Han hadde rykte
for å ha dårlig disiplin, men også for å være
human og sjenerøs. Bligh gjorde Fletcher til nestkommanderende
på turen.
Mytteri
Seilasen fra England til sydhavet gikk greit nok på tross av
uvær rundt Kapp Horn, og på Tahiti fikk de samlet mange
unge brødfrukt-trær, som ble stuet ombord i skipet under
oppsyn av biologen Nelson. Det var på vei hjem igjen, om morgenen
28. april 1789, at det gikk galt: Fletcher Christian og en del av
mannskapet gjorde mytteri. De overtok skipet og satte kaptein Bligh
og 18 av mannskapet ombord i den 23-fot lange lettbåten. Mytteristene
seilte Bounty tilbake til Tahiti, hvor flesteparten av det resterende
mannskapet gikk i land. Ni av mytteristene, under ledelse av Fletcher
Christian, tok ombord seks innfødte menn og 12 kvinner og seilte
videre for å finne et sted hvor de kunne gjemme seg for det
brittiske imperiets vrede. Omtrent midt mellom Australia og Sør-Amerika
lå den ubebodde øya Pitcairn. Her gikk de i land i januar
1790, brente Bounty og slo seg ned.
Rodde
Kaptein Bligh og hans trofaste seilte og rodde lettbåten mot
sivilisasjonen. Først til øya Tofua i Tonga hvor en
av sjømennene ble drept av de innfødte mens de lette
etter vann. I Fijis farvann, det som i dag kalles Bligh Waters, ble
de forfulgt av kanoer med kannibaler. Etter å ha rodd og seilt
for livet kom de seg unna, og nådde tilslutt Timor i Indonesia.
En seilas på over 6500 kilometer i en åpen båt i
ukjent farvann,
- litt av en bragd!
Virkeligheten
Mange tror at mytteriet på Bounty er en romantisk historie hvor
den heroiske unge mannen gjør oppgjør mot den tyranniske
kapteinen og redder mannskapet fra slaveri på havet. Slik er
det gjerne på film. Ikke alltid i virkeligheten. Det var slik
at kaptein Bligh og Fletcher Christian ble gode venner på turen
mot sydhavet. I dagboken sin skriver lederen for mytteristene at Bligh
behandlet han som en bror. Kapteinen lærte han dessuten å
bruke sekstanten og spiste ofte middag med han. Under rettsaken mot
de mytteristene som ble fanget og ført til England kom det
fram at det hadde ikke vært store uoverensstemmelser ombord,
noe som faktisk var ganske uvanlig på langfarende skip på
den tiden. Sjøfolk var gjerne mennesker fra livets skyggeside,
som forbrytere, alkoholikere og uteliggere.
Smertefritt
Kaptein Bligh hadde gjort sitt beste for at den lange reisen skulle
gå så smertefritt som mulig. Han hadde innført
tre døgnvakter isteden for de vanlige to, han hadde med surkål
som skulle forhindre mangelsykdommer og en nesten blind fiolinspiller
som skulle sørge for underholdning og mosjon gjennom dans på
dekk. Selvsagt forkom den noen uheldige episoder, som at Bligh på
en lite diplomatisk måte anklaget mannskapet for å ha
stjålet ost. Ja, det er liten tvil om at den godeste kapteinen
var en kaptein av den gamle sorten, som hersket ovenfra og ned. Men
- noe som var mot det normale til sjøss - ble det foretatt
bare en eneste avstraffelse på den lange reisen til den andre
siden av kloden: Sjømannen Quintal fikk tjue piskeslag for
uforskammethet, vanlig avstraffelse for slikt var tjueseks slag.
Uvær
Da Bounty ville runde Kapp Horn kom de ut for en forrykende uvær
med enorme bølger, pluss snø, regn og orkan i kastene.
Dette varte i tretti dager, og under den tiden tillot kapteinen at
mannskapet fikk bruke den store kapteinslugaren. På tross av
vær som gjerne betydde forlis eller mann over bord mistet Bligh
ikke en eneste mann - eller seilfille. Det var først da de
ankom Tahiti i slutten av oktober, nesten et år etter at de
forlot England, at problemene ombord startet.
 |
Bounty
|
 |
Fest på Tahiti
|
 |
Brando og Tarita
|
Tahiti
Tahiti
var et paradis for de slitne sjømennene, og de skulle være
der i hele seks måneder. Ikke flere snøstormer til havs
på et gyngende dekk, men et liv på land i uvant luksus.
Mat og frukt i mengder, vennlige menn - og kvinner. Ja, kvinnene i
Tahiti var vakre og lettkledde, og de hadde en form for moral som
var utenkelig i England.
Brødfrukt
Mennene fra Bounty måtte bli på Tahiti så lenge
fordi avreisen fra England var forsinket, de måtte samle små
brødfrukt-trær på den rette tiden av året
og de måtte vente på at den rette passatvinden skulle
starte. Fletcher Christian ble gjort til leder av det arbeidslaget
som skulle samle brødfrukt-stiklinger, og det ble opprettet
en leir på land. Da tiden kom for avreise var de mange av mannskapet
som hadde knyttet svært så vennskapelige bånd på
land, og murringen var stor.
Disiplinen
Dessuten var det nok slik at kaptein Bligh hadde falt for fristelsen
til å slappe litt av på disiplinen. Bounty ble ikke vedlikehold
som den skulle, og han tok aldri små seilturer for å holde
sjømannskapet ved like. Noen ville absolutt ikke reise fra
paradisøya. Tre av mannskapet stjal noen musketter og en jolle,
og forsvant. Det tok tre uker for kaptein Bligh å finne dem,
og da ble straffen 24 piskeslag, det vanlige for desertering var henging
etter pisking.
Misfornøyd
Det var så absolutt en misfornøyd gjeng som seilte ut
av lagunen med kurs for det kalde og pietistiske England. En tidlig
morgen i april 1798 ble kaptein Bligh vekket og brakt på dekk
- i nattskjorten og med hendene bakbundet.
- Jeg har en kone og fire barn i England, og du har lekt med mine
barn på fanget ditt, bønnfalt Bligh.
- Det er for seint, kaptein Bligh, jeg har gjennomgått et rent
helvete de tre siste ukene, svarte Fletcher Christian.
Mytteriet på Bounty var et faktum.
Hvordan
det gikk med mytteristene, kaptein Bligh og skuta Bounty? Hva med
medieinteressen rundt mytteriet på Bounty fram til i dag? Dette
og mye annet kan du lese om i våre andre artikler:
Vår andre artikkel om mytteriet på Bounty, klikk her
Vår tredje artikkel om mytteriet på Bounty, klikk her
Våre
sider om Tahiti, klikk her
Våre sider Pitcairn, klikk her
Linker
til engelske artikler:
The saga of HMS
Bounty and Pitcairn island
The
Bounty Chronicles
Anniversary
of Mutiny on the Bounty
Captain
Bligh and Empowerment
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|
|