forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |
Bobil i Australia:
- Røde og spesielle
Ulurufjellformasjoner reiste seg opp!

Billedkunstneren Ingela Birkeland fra Elsfjord leide en bobil i Alice Springs, så reiste hun og datteren hvor fargene var flotte, men temperaturen veldig varierende.


- Da jag kom til Brisbane fikk jeg følge av min datter Camilla på reisen videre til Alice Springs, hvor vi leide en bobil. Jeg hadde bestilt en mindre bobil, men da vi kom til
Alice Springs og Uluru ligger midt i Australia, og temperaturen kan variere mellom nærmere 50 grader pluss til 7 grader minus!
utleiefirmaet hadde de bare store igjen, så vi måtte bare akseptere denne monsterbilen. Det viste seg å gå fint å kjøre den og venstretrafikken gikk også greit å forholde seg til.
Fryse oss ihjel
- Første natten ble vi igjen på en campingplass i Alice Springs, da vi kom dit så pass seint på dagen
Monsterbil og datter
Datter og monsterbil
- heldigvis - da det viste seg at varmeapparatet i bilens tak bare blåste kaldluft. Det var 4 minusgrader den natten i Alice Springs og vi sov ikke mye. Vi trodde vi skulle fryse oss ihjel. Neste dag kunne vi dra tilbake til utleiefirmaet og fordi det var søndag var det ikke noen elektriker tilstede som kunne reparere bilens air condition, så vi fikk med oss to små varmevifter og to store tykke soveposer. Nå var vi utstyrte for kalde stjernenetter.
Blåere kan ingen himmel være
Ingela i Kata Tjuta
Ingela i Kata Tjuta
- Det var fint vær, så vi bestemte for å begynne med å prioritere naturopplevelser og fotografering og dro vestover mot Uluru (Ayers Rock). Galleriene under veis fikk vi selvfølgelig med oss. Nettene var kalde, ned mot 0 eller et par minusgrader, men dagene var varme som skandinaviske sommerdager på det beste.
    Det begynte med fantastisk fint vær. Blåere kan ingen himmel være. Like mye som den blå himmelen dominerte, så dominerte de røde fargene i landskapet. Det var mange steder svært intenst, spesielt i Uluru-Kata Tjuta National Park, hvor landskapet var svært flatt, med disse få røde og spesielle fjellformasjonene som reiste seg opp.
Aboriginal med dijiridu
Aboriginske kunstnere
- Mine bestrebelser både før og under reisen med å forsøke få kontakt med aboriginske kunstnere førte ikke frem. Det viste seg at få aboriginske kunstnere
snakker engelsk og de få som gjør det er svært opptatte med oppgaver for sentrene mm. oppgaver som krever engelsk-kunskaper. Jeg fikk finne andre måter å tilnærme meg det jeg var ute etter. Det ble å se en masse kunst og å studere naturen og finne en forståelse om hvordan den aboriginske kunsten er knyttet så tett til naturen.
    Nå var det jo ikke bare dette jeg var ute etter, det endelige målet var å
Kule i fjellet
Kule i fjellet
bli påvirket, men på min måte - Jeg begynte å legge merke til hva og hvordan jeg ble tiltrukket til å se - landskapet, fargene, strukturene osv. og i hvilken grad. Dette ble vinklingen til min måte å bli påvirket av det jeg så og opplevde.
Som forsteinede mennesker
- Etter dagene i området fra Alice Springs og ca. 45 mil vestover til Uluru - Kata Tjuta National Park, dro
vi ca 50 mil nordover fra Alice Springs og snudde ved Tennant Creek. På veien dit besøkte vi Devils Marbles, store
Termitt-tue
Termitt-tue
kuleformete blokker av rødt fjell. Nordover fantes også svære termitt-tuer som sto ute i landskapet som forsteinede mennesker.
De to siste dagene regnet det og den ene dagen dro vi til en annen nasjonalpark - West Mac Donnell National Park - vest for Alice Spings. Det var fantastisk å oppdage at fargene var som på en regndag på Lofoten og fordi skodden lå lavt ned over de lave bergene kunne man innbilde seg at det reiste seg høye Lofotfjell inne i skodden, dvs. hvis man ikke så så nøye etter på plantene og trærne, som er svært forskjellige fra vår del av verden.
Slutt på diesel
- Det er ikke sikkert at alle bensinstasjoner du ser på kartet har bensin eller diesel, Derfor vil jeg anbefale å fylle hver gang man kommer til en bensinstasjon uansett om man bare fyller
Kart over Australia.
1/4 tank. Vi erfarte dette at der hvor vi planla å fylle diesel, så var det slutt på diesel og vi kom ca 3 km fra neste bensinstasjon da vår bobil stoppet. Tanken var tom. Det ordnet seg med hjelp av en turistbuss som tok min datter de 3 km til bensinstasjonen og to snille menn tok henne tilbake med en kanne diesel till bobilen. Det kunne ha gått mye verre. Det ingen hadde fortalt var at når bobilens drivstoffmåler viste halv tank, var det kanskje bare 1/4 tank igen. Hadde vi visst det hadde vi fyllt oftere fra begynnelsen av.

Av
Ingela Birkeland


For våre faktasider om Australia - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra Australia - klikk her.
For Ingelas egne hjemmesider om turen - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |