Forside
Fakta om Tuvalu
 

     


   FAKTA
  
pilkart
  
pilgeografi  
  pilklima
  pilspråk
  pilbefolkning
  pilhistorie
  pilkultur
  piløkonomi
  pilstyresett
  pilreligion
  piltid
  pilflagg


 pilBO
  pil
hoteller
  pilbackpacker
  pilseilere

 pilGJØRE
  pil
natteliv    
  pilspise ute
  pilutflukter
  pilå se
  pilshopping
  pilhendelser
  pilsport
  pilbadeliv
  pilfiske
  pildykking  
  pilbryllup

 pilNYTTIG
  pilreisen dit
  piltid på året
  pilreise rundt
  pilvisum
  pilhelse
  pilsikkerhet
  pilbarn
  pildiverse
  piladresser
  pilinternett
  pillinker    
  pilbøker  

 pilHØR&SE
  pilmusikk
  pilvideo
  pilbilder

pilARTIKLER

 Landet
 Forside



 

  Sydhav
 
på nettet

kartKlikk til PukapukaKlikk til AitutakiKlikk til AtiuKlikk til Rarotonga

NukulaelaeFunafuti

Ved å klikke på kartet kommer du til detaljekart for Funafuti og Nukulaelae.

geografi
Tuvalu er en gruppe av ni små atoller. Samlet landmasse er bare 26 kvadratkilometer, men landet strekker seg ut i 1.3 millioner kvadatkilometer hav mellom Samoa og Kiribati. Alle øyene er lave koralløyer som såvidt titter opp av havet, gjennomsnittshøyde er mindre enn 2 meter . Det høyeste punktet i Tuvalu er kun 4.6 meter over havet, på lavvann. Øyene består av sandbanker på korallrev, tett begrodd med kokosnøttpalmer. Det finnes ikke noe jordmonn, så kommersielt jordbruk eksisterer ikke. Mange av øyboerne dyrker litt bananer og papaya til eget bruk, og alle landbyer har godt med brødfrukt-trær. På alle øyene dyrkes også den lokale sump-taroen, i groper på størrelse av fotballbaner. Feskvannslaget som ligger i sanden oppe på korallrevet er tynt, og alle husstandene har idag vanntanker hvor de samler regnvann.

Til toppen

klima

Klimaet er tropisk, med en gjennomsnittstemperatur på 28°C. Gjennomsnittsnedbøren er 350 cm i året, og det regner mest mellom oktober og mars.
     Tuvalu ligger egentlig for nære ekvator til å kunne ha orkaner, men landet har været herjet av et økende antall orkaner siden 1972, hvor flere menneskeliv gikk tapt. Det antas at orkanene Gavin og Hina i 1997 vasket vekk så mye som 7 prosent av rikets landmasse! På Funafuti er det en tidevannsmåler som sender data til Hawaii, og man har regisrert at havet har steget mer enn 8 centimeter i løpet av de siste tjue årene.
     Tuvalu er et av de landene som FNs klimapanel regner med vil forsvinne i havet i løpet av dette århundrede på grunn av stigende havnivå, forårsaket av den menneskeskapte drivhuseffekten. Mer om dette klikk her.

Til toppen

språk
Tuvalu har sitt eget språk, som du kan kalle tuvaluanks eller tuvalusk. Det er et polynesisk språk, med likeheter til språkene du finner i Samoa og Tonga. Det er også forskjellige dialekter på de forskjellige atollene, og på Nui snakker man kiribatisk.

Til toppen

befolkning
Mann NukulaelaeDet bor omtrent 10.000 mennesker i Tuvalu, og nærmere 4000 av dem bor nå på hovedøya Funafuti.
Etter Funafuti er det flest mennesker på Vaitupu og Nanumea, mens det på lille Niulaktia bor minst.
96 prosent er polynesiere. Folkene på Nui er mikronesiere fra Kiribati, mens det på Funafuti bor rundt et dusin hvite.
Folkene i Tuvalu er kjent for å være blant de vennligste i hele verden.

Til toppen

historie
Legender, språk og håndarbeid peker mot at Tuvalu ble befolket fra Tonga og Samoa tidlig i det 14. århundrede.
Den første oppdagelsesreisende til å se Tuvalus lave øyer var spanske Don Alvaro de Mendañan, i 1597 på vei til Solomonøyene. Neste europeiske kontakt med øyene var i slutten av det 18. århundrede, og de fikk navet Ellice-øyene etter det engelsk parlamentsmedlemmet som eide skipet som ankret opp i Funafutis lagune i 1819.
Øyene ble kartlagt i 1826, og i 1916 ble øyene til den engelske kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Amerikanerne dukket opp under den andre verdenskrig, de laget flyplasser på tre av øyene for å kunne bremse en eventuell japansk framrykking fra nord.
I 1974 stemte øyboerne for å rive seg løs fra den mikronesiske Gilbert-delen og ta tilbake det gamle navnet Tuvalu (som betyr en gryppe av åtte øyer, man regnet ikke med Niulakita, den minste av atollene).
I 1978 ble Tuvalu et selvstendig land, selv om man fortsatt er medlem av det brittiske samveldet og har den engelske dronningen som symbolsk statsoverhode.

Til toppen

kultur
Menn med fiskespyd og fangstTuvalu har sine røtter i polynesisk kultur, og besøkende vil fortsatt se hvordan tradisjoner og kultur farger hverdagen på rikets atoller. Familiebåndene er sterke og man hjelper hverandre på en måte som det idag er vanskelig å finne andre steder.
Den vestlige kulturen er på full fart inn i Tuvalu, og misjonærene har satt sitt preg på samfunnene i over hundre år, men landet er et av de i Stillehavet som forsatt setter sin ære i å beholde sin egen kultur. Litt tynnslitt har det nok begynt å bli i den siste tiden, men besøkende (spesielt til de ytre øyene) vil merke at man har kommet til et rike hvor tradisjoner er viktig. Besøkende bør tenke på dette når man kommer til Tuvalu, så man ikke bryter de uskrevne reglene som finnes. Ta av deg skoene når du går inn i forsamlingshus (maneapa), kirker eller private hus. Ikke vis for mye bar hud når du ikke er på stranden, ta på deg skjorte eller kjole!
Folk i Tuvalu er svært vennlige mot besøkende, men pass på at du ikke utnytter vennligheten. Vis respekt for de eldre, vær høflig og bruk sunn fornuft!
Sang, musikk og dans er noe som ligger de livsglade polynesierne nære og det er aldri lenge imellom festlighetene. På Funafuti er det fest på hotellet og de mange forsamlingshusene minst hver weekend, og alle er velkommen til å delta. Noen har, her som mange andre steder, en tendens til å overspille vennligheten i håp om å bli spandert på, men ikke vær redd for å vise at du setter pris på livsglede. Tø opp selv!
Kommer man seg ut til de ytre øyene, som er å anbefale, så får man et mye nærmere forhold til den tradisjonelle kulturen. Du vil få se hvordan folk lever, og du vil helt sikkert bli invitert til å delta i festlighetene i forsamlingshuset.
Tuvalu ble i 1998 utpekt som det eneste landet i verden hvor man ikke hadde noe å sette fingeren på når det gjaldt på menneskerettighetenslovene.

Til toppen

økonomi
Tuvalu lever stort sett av U-hjelp som så mange andre sydhavsland. Landet har så godt som ingen eksport av egenproduserte varer, det eneste er litt inntekter av salg frimerker som samlerobjekt. Sjømenn på tyske skip sender hjem en god del penger, og gjør folkene mer avhengig av å gå på butikken - de kan jo ikke dra ut for å fiske middagen!
I de seinere år har regjeringen prøvd seg på flere aktiviteter for å skaffe egne inntekter, og mest kjent er forsøket på å selge landets Internett domenenavn .tv. Man hadde en avtale med et kanadisk firma som man trodde skulle gjøre alle til verdens rikeste mennesker, men det har hittil ikke gått som man hadde håpet - det var ikke så mange tv-selskap som ønsket å kjøpe domenenavnet til overpris! Nesten like kjent (beryktet) er salget av telefonlinjer til utlandske selskaper, men det ble stort oppstyr i det kristne landet da kirken fant ut at det linjesalget som ga penger (og MTV på en TV-kanal via den nye satelittantennen) dreide seg om sextelefoner!
Man har også prøvd seg på et opplegg for salg av pass, men også det viste seg å være mindre renslig.
Det at folkene går over til pengeøkonomi isteden for naturalhusholdning har gitt mere bekymringer enn gleder. At man må kjøpe maten sin på butikken isteden for å fiske/dyrke/samle den selv har gitt nye problemer som sukkersyke, overvekt og psykiske problemer - og i enkelte tilfelle på hovedøya: Sult. Dette skyldes at stadig fler folk flytter til Funafuti i håp om å få en jobb, og overbefolkningen setter for store krav til familiens og naturens ressurser.
Også på de ytre øyene merker man forandringene. Siden mange av mannfolkene er vekk på tyske skip er det ikke så mange igjen som kan skaffe den daglige maten som fisk og brødfrukt, kvinnene må gå til butikken og kjøpe makrell på boks og ris! !

Til toppen

styresett
Tuvalu er et uavhengig land som styres etter parlamentariske og demokratiske prinsipper. Øyene velger hvert sitt (de største får lov å velge to) medlem til parlamentet, som så velger sin statsminister mellom seg. De velges for fire år. Landet er medlem av det brittiske samveldet og har en guvernør, pluss at den engelske dronningen er landets overhode.

Til toppen

religion
Ekalesia Tuvalu er den klart største kirken i landet, hvor nærmere 98 prosent er medlem. En del andre menigheter karrer seg fast i landet også, som pinsevenner, katolikker, mormonere og bahai.

Til toppen

tid
Klokka i Tuvalu er GMT/UTC pluss 11 timer.
For eksakt tid og dato i Tuvalu, klikk her.

Til toppen

flagg

Til toppen


Kan jeg reise mellom øyene?
Det går både fly og skip mellom øyene.
Les mer

Er det trygt å bade i havet?
Les mer

Prøve deg som en ekte Robinson?
Terje Dahl kan ta deg med til sin øde øy i Polynesia (men ikke Cookøyene)!
Klikk her.

| forside | landet | bogjørenyttig | hør&se | artikler |