FAKTA
  kart
  geografi  
  klima
  språk
  befolkning
  historie
  kultur
  økonomi
  styresett
  religion
  tid
  flagg

 BO
  hoteller
  backpacker
  seilere

 GJØRE
  natteliv    
  spise ute
  utflukter
  å se
  shopping
  hendelser
  sport
  badeliv
  fiske
  dykking  
  bryllup

 NYTTIG
  reisen dit
  tid på året
  reise rundt
  visum
  helse
  sikkerhet
  barn
  diverse
  adresser
  internett
  linker    
  bøker  

 HØR&SE
  musikk
  video
  bilder

ARTIKLER

 Landet
 Forside

 
  Sydhav
 

kart
Ved å klikke på kartet kommer du til detaljekart.

geografi
Norfolk ligger i det sørøstre Stillehavet, og ble dannet ved vulkansk aktivitet på havbunnen for mer enn to og en halv million år siden. Det er en ganske flat vulkansk øy, 8 kilometer lang og 5 kilometer bred, med bratte kyster de fleste steder. Øya har en gang vært skogkledd, men bortsett fra en liten regnskog i et naturreservet er det i dag stort sett bare klipper og gress igjen.
Utenfor sydspissen ligger de to små ubebodde holmene Nepean og Phillip, 1 og 6 kilometer fra kysten. Det høyeste punktet på øya er Mount Bates med sine 319 meter over havet.

Til toppen

klima
Klimaet på Norfolk er subtropisk, mildt og med liten forskjell gjennom året. Øya får rundt 133 cm regn årlig og har en gjennomsnittstemperatur på rundt 22 grader Celsius. Om sommeren er det mellom 24-28 grader om dagen, mens det om vinteren ligger mellom 12-21 grader. Orkaner kan forkomme, spesielt i perioden mai - juli.
For dagens værmelding på Norfolk - klikk her.

Til toppen

språk
Engelsk er det offisielle språket. Det snakkes også en blanding av 1800-talls engelsk og gammel tahitisk, arven etter mytteristene på Bounty og deres tahitiske kvinner.

Til toppen

befolkning
Det bor rundt 1.800 mennesker på Norfolk. Mange av beboerne er etter-kommere fra de som flyttet hit fra Pitcairn - det vil si en blanding av europeisk og polynesisk (se under). I tillegg er det omtrent like mange fra Australia og New Zealand.

Til toppen

historie
Man vet ikke sikkert hvor når Norfolk først ble oppdaget eller besøkt. Man antar de første besøkende var polynesierne som kom til øya fra Cookøyene eller New Zealand en eller flere ganger i århundrene før 1774, det året da kaptein Cook oppdaget øya på sin oppdagelsesferd i skuta Resolution. Disse innfødte plantet bananer i området hvor det lille administrasjons-senteret Kingston ligger i dag. Fire år etter at kaptein Cook fikk øye på Norfolk bestemte England at øya skulle brukes som fangekoloni. Den 6. mars 1778 - mindre enn to måneder etter etableringen av den første engelske kolonien i New South Wales i Australia - landet det første skipet. Det hadde med 22 nybyggere, inkludert ni mannlige og seks kvinnelige fanger. De startet med jordbruk, og tillegg til å være selvforsynte så reddet de sannsynligvis den australske kolonien fra sultedøden ved å sende jordbruksprodukter dit. Fangekolonien fortsatte å gro, og den nådde en befolkning på over 1100. Men selvforsyning av så mange viste seg vanskeligere, så fra 1806 startet man å overføre fangene til Tasmania. I 1814 ble kolonien forlatt, og man ødela bygningene på øya for å forhindre at folk slo seg ned der. 11 år etterpå kom det en ordre fra England at man skulle starte fangekolonien opp igjen. Man fraktet de aller verste fangene fra New South Wales og Tasmania til Norfolk, og der fikk de en behandling som gjorde at døden ofte kom som en befrielse for de kriminelle. Fangekolonien ble kjent som "Stillehavets Helvete", på det meste var det 2.000 fanger på øya. I 1855 gjorde folkeopinionens protester at man nok en gang valgte å legge fangekolonien ned og flytte alle vekk fra øya.
Den tredje gang øya ble bebodd var året etterpå. Da seilte etterkommerne etter mytteriet på Bounty over havet fra Pitcairn og slo seg ned på Norfolk. De landet den 8. juni 1856, etter en fem ukers seilas. Det var 194 mennesker, med en blanding av europeisk og tahitisk blod: 40 men, 47 kvinner, 54 gutter og 53 jenter. To små grupper av disse returnerte siden til Pitcairn, men resten slo seg ned for godt. I dag feirer man Bounty Day (eller Anniversary Day) den 8. juni hvert år, med et skuespill hvor man gjenskaper landingen og går i parade gjennom de historiske bygningene i Kingston. I mange år levde flesteparten av disse nybyggerne av naturalhusholdning, med jordbruk og fiske, siden supplert med inntekter fra hvalfangst og eksport av jordbruksartikler.

Til toppen

kultur
Faktisk så lever fortsatt endel av den kulturen som etterkommerne fra mytteristene fra Bounty brakte med seg. Det språket som de engelske mytteristene og deres tahitiske kvinner utviklet snakkes enda. Bygningene etter fangekolonitiden står der og i brukes i historiske skuespill. Siden det ikke finnes noen havn på Norfolk så bringes varer til øya fortsatt i land med lettbåter fra skipene. I den seinere tiden har turismen så smått gjort sitt inntog, med de forandringer det medfører.

Til toppen

økonomi
Turismen er den største inntektskilden, og man er selvforsynt med jordbruks-produkter som kjøtt og egg. Norfolk kan regnes som et frihandelsområde, og man har også gode inntekter fra salg av brennevin og andre skattefrie varer og tjenester. En del mangemillionærer fra Australia og New Zealand har flyttet hit, i alle fall offisielt, på grunn av gunstige skatteregler.

Til toppen

styresett
Selv om Norfolk er medlem av det australske samveldet, og av mange regnes som en del av Australia, så har man sin lokale regjering og sine egne lover. De australske interessene ivaretaes av en oppnevnt administrator.

Til toppen

religion
Befolkningen er kristen:Protestanter 39%, katolikker 11.7%, Uniting Church of Australia 16.4%, syvende dags adventister 4.4%.

Til toppen

tid
GMT/UTC pluss 11.30 timer.
Tiden på Norfolk ligger en og en halv time foran Australian Eastern Standard Time, om sommeren en halv time foran Sydney siden de ikke har sommertid på øya.
For å finne eksakt tid på Norfolk, klikk her.

Til toppen

flagg

Til toppen