forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | linker | kontakt |

Atollen Kapingamarangi i FSM Paradisene synker!
Vaiende palmer, blå laguner, kritthvite sandstrender, selve drømmen om sydhavsparadiset. En drøm som er blitt til mareritt for de som lever der. Stadig flere lever i frykt for å bli skylt på havet av et økende antall orkaner, stadig flere sydhavsriker opplever at land blir vasket vekk av orkanenes bølger. Alle opplever at havet stiger. Konklusjonen fra FNs klimapanel er helt klar: Atollrikene i sydhavet vil forsvinne i havet - høyst sansynlig i løpet av dette århundre!

"Bølgene kom rullende fra begge sider av øya og klasket sammen i huset vårt", sier den 13-årige jenta Iani Mau som lever på atollen Nukulaelae i Tuvalu, "det var midt på natten, men heldigvis klarte vi å holde oss fast."

Det knøttlite sydhavsriket Tuvalu, med 9.500 mennesker og 26 kvadratkilometer landmasse, var det første landet som fikk merke hva klimaforandringen virkelig kan bety. Orkaner dukket plutselig opp i et rike som ligger så nære ekvator at det i følge lærebøkene ikke skal kunne ha orkaner.
Lærebøkene må skrives om
Orkanen som Iani og hennes familie opplevde het Hina og var den niende siden 1984. Tuvalu's atoller ligger i det ekvatoriale stillebeltet og selve begrepet "stillebelte" tilsier at dette ikke er et sted man forventer å oppleve orkaner. I Aschehoug og Gyldendals Store Leksikon kan man lese følgende under emnet orkan: "Utvikling en av den sirkulerende bevegelse krever medvirkning av jordstasjonens avbøyende kraft og må derfor foregå på breddegrader høyere enn 5-10 grader nord eller sør". I det britiske admiralitetets bøker for navigasjon på verdenshavene regnes det som trygt for orkaner mellom 8-9 grader og ekvator. Noen må skrive om bøkene!Beskyttelsesmur i Tuvalu - vasket vekk av orkan.
    For noen år siden fikk de uhjelpspenger til å lage en to meter høy beskyttelsesmur av betongblokker rundt landsbyen, men den ble vasket vekk av den orkanen Iani og hennes familie opplevde. Hvordan det vil gå når neste orkan kommer er det ingen som tør tenke på. "Drivhuseffekten og stigende havnivå truer selve grunnlaget for vår eksistens", sa Tuvalus tidligere statsminister Bikenibeau Paeniu på den første internasjonale klimakonferansen i 1990. "For et land som ikke stikker høyere enn 2 meter over havet, betyr orkaner en katastrofe. Bølger har vasket over koralløyene og skylt vekk boliger, husdyr og mennesker. At havet har begynt å stige gjør situasjonen ikke noe bedre!" Siden den gang har Paeniu gang på gang prøvd å gjøre verdenssamfunnet oppmerksom på hva som skjer, men til ingen nytte. Han har til og med invitert Norges miljøvernminister om å komme til Tuvalu for å se hva klimaforandringen betyr for et atollrike. Invitasjonen ble rett og slett fleipet bort med at vi har vinterstormer på norskekysten også!
Ikke bare Tuvalu
Manihiki - klikk for større bildeMenneskene i det lille atollriket Tuvalu var de første som fikk merke hva klimaforandringen betyr, men de er langt ifra de eneste. I Tuvalus naborike Kiribati har man opplevd noe så uvanlig som langvarig tørke og det er blitt rapportert at flere småholmer allerede har forsvunnet i havet. Rett øst for Tuvalu ligger atollen Manihiki som tilhører Cookøyene. Der bor det ingen mennesker lenger. For snart tre år siden kom orkan Martin med tolv meter høye bølger, og siden man aldri hadde opplevd en orkan her tidligere var man ganske uforberedt. Folkene ble rett og slett skylt på havet. De var heldige, de var bare 18 av de 600 øyboerne som druknet. Resten ble evakuert til New Zealand. Også i Federated States of Mikronesia, hvor man har både atoller og høye øyer har man fått merke klimaforandring. Land har blitt vasket vekk og mennesker på lave øyer er allerede flyttet. Likedan skal det være flere steder i Polynesia og Melanesia. Det kanskje mest kjente sydhavslandet som rapporterer om skadelige klimaforandringer er turistmålet Maldivene. Atollriket i det indiske havet har fått årstidene snudd nesten totalt om og nitti prosent av rikets mange øyer har opplevd jorderosjon langs kysten forårsaket av bølger. Rundt hovedstaden Male har man konstruert en 1,8 meter høy mur som skal beskytte mot bølgene, og en kunstig øy som skal fungere som en slags Noas ark for rikets 280.000 innbyggere er under bygging.
"De rike landene ofrer oss"
Dansegruppe i Tuvalu"Mange av øystatene som historisk har vært forskånet for orkaner har allerede fått føle den farlige klimaforandringen", sier nordmannen Espen Rønneberg, som representerer øystatene i FN og som også var Kyoto-konferansens visepresident, "men vedtakene fra klimakonferansen i Kyoto ikke vil kunne redde øyrikene fra den ødeleggelsen som FNs klimapanel har skissert." Espen Rønneberg påpeker også at de rike landene har sviktet de små øystatene, at de lar dem uten blygsel synke i havet. At menneskene i Stillehavet, de som har medvirket aller minst til klimaforandringen, blir ofret for at menneskene i de landene som har skylden skal få lov til å leve i overflod enda en stund.
FNs klimapanel: Øyene vil forsvinne
Funafuti i Tuvalu, KLIKK FOR STØRRE BILDEFNs klimapanel, som består av 2000 av verdens fremste klimaforskere, fastslo i 1995 at vi opplever en dramatisk forandring i jordas klima, og at det høyst sannsynlig skyldes menneskelig aktivitet. Sterkere kan ikke en forsker si det. Ved forbrenning av fossile brennstoff som olje, gass og kull slippes det såkalte drivhusgasser ut i atmosfæren. Disse hindrer solstrålene å reflekteres ut i verdensrommet på en normal måte, og vi får en drivhuseffekt som gjør kloden varmere. Det er i dag varmere på planeten enn det har vært de siste 10.000 årene. Høyere temperatur betyr at det blir mer ekstremt vær med blant annet flom, orkaner og storm. Havnivået vil stige som følge av havets termiske utvidelse og smelting av isbreer og innlandsis. En stigning på 50 cm fram til år 2100 oppgis som beste estimat, men utviklingen siden 1995 betyr nok at man må regne med en både raskere og høyere stigning. Det vil stige fortest nære ekvator på grunn av jordrotasjonen, og selve tregheten i systemet gjør at havet vil stige de neste hundre årene selv om vi stopper all utslipp av drivhusgasser i dag. Sydhavsparadisene er dødsdømte.
Forsikringsbransjen bekrefter forandringene
På tross av at forskerne er enige og at verdens land på klimakonferanser har bundet seg til å ta klimaforandringen på alvor er det fortsatt en del politikere som hevder at det råder en usikkerhet om hvorvidt klimaforandringene er naturlige svingninger eller resultatet av en menneskeskapt drivhuseffekt. Statsministeren i Vanuatu sier det slik: "Det beviset dere venter på er vår død!"
    Vel, det er faktisk slik at de internasjonale forsikringsselskapenes rapporter viser en enorm økning i omfanget av naturskader de seinere år. Fra 1989 til 1998 har de samlete tap som skyldes naturkatastrofer økt fra under 10 milliarder dollar til over 65 milliarder dollar årlig. Og de som har fulgt med på nyhetene vet at utviklingen langt ifra har snudd de siste to årene!
"Jeg torde ikke se Emma i øynene"
Emma og Terje foran sin øyVinden rev vekk toppen av taket på huset vårt og regnet pøste inn gjennom det lange hullet.
    - Hjelp meg! ropte jeg til Emma for å bli hørt over ulingen av vinden og piskingen av regnet, - vi må henge denne opp over sengen! Jeg hadde funnet fram en gammel, grønn presenning som Toe hadde brakt over fra Fagaua, og i full fart fikk vi spent den opp over vår digre trippelseng, over moskitonettet, ett stykke opp mot takbjelkene, mens Sonia gjemte seg under putene.
   - Radioen!
    Vannet sprutet inn i over alt, det fantes snart ikke en tørr flekk i hele huset! Jeg grep radioen og kastet meg inn til Sonia og Emma som også var på plass under den frynsete presenningen som blafret vilt i kastene. Vi klumpet oss sammen og lyttet til ulingen av vinden. Kokosnøtter dundret i bakken med jevne mellomrom som rene bomber og det braket av fallende trær bak kjøkkenhagen. Huset ristet så voldsomt i vindkastene at vi kunne se hjørnestolpene som var gravet halvannen meter ned i bakken røre på seg. Ja, av og til var det som om hele huset lente seg over. Sonia tittet fra stolpene til meg med redde øyne. Hva pokker skulle vi gjøre om hele taket seilte avgårde?
    - ...rapportert at de ikke lenger har radiokontakt med Vaitupu og Nanumea, sa den skurrete stemmen. Emma hadde skrudd på radioen, det var tydelig at de nå sendte kontinuerlig for å underrette oss om Jonny's oppførsel. -...siste rapport fra det meteorologiske instituttet i Fiji er at vinden vil øke ytterligere og dreie vestlig. For et øyeblikk føltes hele kroppen død. Dreie vestlig! Det betød at vi ikke lenger ville være beskyttet av palmeskogen mot havet i nord, vinden ville komme rett inn fra den åpne lagunen og treffe siden av huset vårt med full kraft! Hva mere var, med økende vind og dreining så havet ville stige enda mer og bølgene fosse inn over Motuloa!
   Jeg turde ikke se Emma i øynene.
    - Vi får gjøre istand et nødrom, sa jeg så rolig jeg klarte, - om vinden dreier så vil nok hele huset vårt blåse ned.
    Vi valgte å innrede dusjrommet til tilfluktsrom mot Jonny's herjinger. Kom vinden fra vest ville uthuset ligge i le av betongsisternen, og om vannet steg så kunne vi relativt raskt klatre opp på den to og en halv meter høye tanken. Vi kledde veggene og taket i den lille dusjen med fillete plastikk og palmebladmatter. Gjorde klart tauverk, plasserte min hjemmelagete stige mot tanken. Fylte parafinlampene og sjekket at lommelyktene virket. Toe's ide med garnblåser som redningsbøyer virket ikke så eksentrisk lenger.
    - Vi skulle ha foret grisene, hønene og endene, sa Emma da jobben var gjort. Regnbygen hadde gitt seg, og vinden hadde enda ikke gjort noen tegn til å dreie. Vi speidet ut av kjøkkenhytta og så at sjøen nå vasket inn og ut av gjestehytta, og at all slags rusk og rask kom drivende inn fra sundet mot Kavutu.
    - Ingen mulighet, Emma, sjansene er alt for store for at vi vil få en kokosnøtt eller et fallende tre i hodet, sa jeg og så på kokosnøttpalmene som fortsatt lente seg over med de fire meter lange bladene i stram bakoversveis. Det var helt utrolig at de ikke knakk som fyrstikker, men jeg visste at på de mer stormherjete atollene i Stillehavet så hadde folk ofte klatret opp i de lange, tynne palmene når vannet steg. Kuttet av bladene og surret seg fast til toppen. Jeg håpet at vanntanken vår ville være høy nok.
(Overstående avsnitt er hentet fra Terjes bokmanuskript "Paradiset farvel".)

Klimaforandringen stopper ikke i sydhavet
"Du har følt noe vi andre etterhvert vil oppleve om vi ikke forandrer kurs i tide", sier Thor Heyerdahl til den norske klimaflyktningen Terje Dahl. "Du har en stor misjon i å bringe ditt skremmende budskap videre."

Terje har engasjert seg sterkt i miljøkampen, og foreslo at Verdikommisjonen skulle opprette en arbeidsgruppe som skal gå dypere inn i klimaforandringens mekanikk og sjel. Resulatet? Les mer
Terje Dahl og miljkampen. Les mer

Les de siste nyhetene om klimaforandring og klimapolitikk: KlimaNytt
En artikkel i Aftenposten (januar 2001) tar for seg FN-rapporten: Les mer

Fakta: Tuvalu ligger nord for Fijiøyene i Stillehavet, nær ekvator nordøst for Australia, og er et av verdens minste selvstendige land. Inntil 1978 var Tuvalu, sammen med naboriket Kiribati, den brittiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Det bor omtrent 9.500 mennesker i landet, som stort sett lever av u-hjelp, frimerkesalg og inntekter fra de som er sjømenn på tyske skip. Tuvalu er et atollrike, ni øygrupper med en samlet landmasse på kun 26 kvadratkilometer, som alle ligger med en dagsseilas med skip fra hverandre. Flyplassen ligger på hovedøya Funafuti, som er det administrative senteret og har rikets eneste hotell. For å komme til Tuvalu må man ta fly fra Fiji. Fiji Airs propellfly har avgang tre dager i uken og turen tar 2 1/2 time. Funafuti er ikke særlig spennende, men vil du komme til de andre øyene er du avhengig av rikets eneste skip Nivaga, og det går svært uregelmessig og sjelden. På Nukulaelae er man heldige om man har skipsanløp syv ganger i året!
Mer informasjon om Tuvalu? Les mer
Se video av Funafuti fra luften, klikk her.

Tør man ikke reise til sydhavet lenger?
Hva nå som mange av øyrikene står i fare for å forsvinne i havet og det har dukket opp orkaner, bør ikke nordmenn reise dit lenger? Vel, selv om man har merket at havet har startet å stige så går det sakte, rundt 2 millimeter om året. Så våt på beina behøver du ikke bli av klimaforandringen! Det er klart at hvis du reiser til en av de ytre atollene i Tuvalu så kan ingen fly eller skip kan redde deg hvis bølger skapt av en overraskende orkan fosser over øyene. I de mange andre landene i sydhavet har de også merket klimaforandringen, men langt fra så alvorlig at det burde ikke stoppe deg fra å besøke dem. De fleste øyene er vulkanske med fjell og har et langt bedre utbygget sikkerhetsapparat enn Tuvalu. Leser du videre i Sydhav kan du under hvert land finne ut hvilken sjanse du har for å få en orkan, og hvilken tid på året det er helt trygt.

Av Terje Dahl, artiklen er tidligere publisert i Reiser&Ferie.

Tips en venn : "Har du lest om paradisene som synker i Sydhav på nettet?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

Terje Dahl har skrevet en rekke bøker og artikler fra sydhavet, de kan du lese mer om ved å klikke her.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | linker | kontakt |