Oslo gutten Terje Dahl slo seg ned på en øde øy i Stillehavet
JEG LEVDE SOM ROBINSON CRUSOE
- I TRE DAGER

Oslo-gutten Terje Dahl var lei av det hektiske storbylivet. Han ville oppleve noe annet. Derfor dro han likegodt til sydhavsøya Truk - i Mikronesia i Stillehavet - omtrent så langt man kan komme fra sivilisasjonen. Men da han forsøkte å leve som Robinson Crusoe - alene på en ubebodd øy - ble det for mye. Han ga opp etter tre dager!

Jeg kom til meg selv liggende i strandkanten under en brennende sol, og de tordnende bølgene mot revet utenfor vitnet om hva som hadde skjedd. Orkanen, skipet som ble knust mot revet... Jeg så meg rundt - ingen tegn til verken båt eller mine skipskamerater. Var jeg eneste overlevende på en øde sydhavsøy?

Hvem husker ikke Robinson Crusoe - sjømannen som blir slynget alene på land på en ubebodd øy etter et skipsforlis i Daniel Defoes berømte roman?
    Hvem har ikke drømt seg bort til en Øde sydhavsøy - kanskje sammen med en kvinnelig Fredag?
    Siden jeg allerede befant meg i Mikronesia i Stillehavet besluttet jeg å prøve!
Truk
Men først litt om Truk: Det er en gruppe koralløyer i Stillehavet, som etter freden i 1945 ble satt under amerikansk tilsyn. Først i 1981 ble dette sydhavsparadiset egen stat som styrer seg selv.
   Truk-øyene ligger spredt rundt verdens største korall-lagune. Her bor nærmere 40.000 mennesker - og antallet øker med eksplosiv hastighet i distriktssentrene.
    Selv om øyene nå har fått selvstyre, er den amerikanske påvirkningen åpenbar. Ungdom men vil ha jeans og T-shirt; kjøre bil på de få grusveiene som finnes, spise amerikansk mat og tygge chewing gum!
    Det siste kravet er satellitt-TV for overføring av programmer fra amerikansk fjernsyn!
    Problemet i Truk er først og fremst at man ikke har råd til sivilisasjonens såkalte goder. Alt som skal spises - unntatt brødfrukt og kokos - og forbrukes må importeres - man produserer nesten ingenting selv. Man har forsøkt å starte fiskerinæring, men selv om det bugner av fisk gjør nok det truk'ske lynne at det er liten effekt og framskritt i arbeidet. Båtene ligger mest for anker...
    Det finnes også planer om turisme, men foreløpig er det blitt med planene.
Vekst
Imens øker og øker befolkningen. Folk strømmer til fra fjerne koralløyer, og blikkskurene gror tett under palmene. 10-15 barn i hver familie er ikke uvanlig, og det er skrikende mangel på arbeidsplasser. Topplønn for de som greier å skaffe seg en jobb er 80 cent i timen - akkurat nok til å kjøpe en eske sardiner.
    Det har skjedd en dyptgripende endring i levemåten - fra å klare seg med øyenes naturlige ressurser til en livsstil i tråd med USAs påvirkning.
    En av de tragiske ting dette har medført er en uhyggelig selvmordsprosent - over tjue prosent høyere enn i USA!
Dykking
For en tilreisende er minnene fra siste verdenskrig interessante studieobjekter. Truk var en av japanernes best utbygde marinebaser, men ble nesten utslettet av amerikanske bombeangrep i 1944.
    Ennå i dag ligger Truk slik det så ut da freden kom. Lagunen vrimler av sunkne skip og ødelagte fly, og rundt om på øyene finnes rester av japanernes festningsverk.
    Truk er i dag verdens største undervannsteater - et paradis av de sjeldne for dykkere. Vannet holder 29 grader, og i det klare vannet kan man se skyggene av skip og fly - og nærmere 60 av vrakene er ennå ikke rørt! Lagunen er fredet, alt ligger slik det har gjort siden krigen - intet får fjernes.
    Men for den historisk interesserte dykker er Truk ett av de mest spennende reisemål!
Alene
Men som man kanskje forstår finner man ikke sydhavsparadisets fred i de amerikaniserte tettstedene på Truk.
    Derfor gjorde jeg som Robinson Crusoe. Jeg prøvde -alene å overleve på en øde øy. Uten mat, bare utrustet med en kniv, enkjele, fyrstikker, fiskesnøre med krok og en kanne vann.
    Ingen orkan skyllet meg i land, jeg vasset pent og pyntelig opp på stranden fra en båt, som etter å ha landsatt "den skibbrudne" forsvant i det fjerne.
    Solen brente, det suste svakt i palmene - jeg var alene på en av de mange øyene på korallrevet som lukker Truk-lagunen!
    Jeg satte fra meg den sparsomme bagasjen og tok sikte på en leskende kokosnøtt.
    Men, ai! Jeg ga fort opp å nå toppen i de høye, slanke palmene og med endel skrubbsår fikk jeg omsider revet ned en nøtt fra' den minste palmen jeg kunne finne. Hogg og bendte med kniven - en machete, tung og uhåndterlig - men hamsen rundt selve nøtta ga meg hard motstand før den friske, gule melken strømmet ut av hullet!
Mat
Neste punkt - mat! Jeg vasset rundt på revet, men en liten hai tok fra meg litt av motet. En liten krabbe ble hele fangsten og fredagens middag.
    Selvsagt kom det en kraftig regnskur om natten, og første post lørdag var å bygge hytte.
    Jeg felte tynne mangrovestammer til et slags reisverk og kledte taket med palmeblader - surret sammen med fibre fra bladnervene.
   Jeg brukte hele dagen - og svelget stoltheten da en fisker som hadde kastet med nett langs revet, tilbød meg to fisker.
    Stekt på glørne i solnedgangen - det smakte herlig!
    Søndag morgen ville ikke kroppen komme i gang - jeg følte meg slapp og sulten. Jeg slepte meg rundt og samlet sammen noen få eremittkreps og knasket dem i meg, sammen med vann, kokoskjøtt og kokosmelk. Mat - jeg følte trang til mer mat!
    Jeg forsøkte å surre sammen en ruse av palmeblad, men teknikken var ikke god nok. Jeg måtte gi opp.
    I stedet forsøkte jeg snøret men nei! En liten hai suste plutselig ut av dypet og vasket med seg snøret og stokken det var bundet til!
    Heldigvis greide jeg å dukke ned til bunnen og plukke opp en stor musling. Så var middagen likevel reddet.
Tilbake
Natt til mandag tok knekken på eventyrlysten.
En liten tyfon feide over øya hele natten. Regnet pisket gjennom palmetaket og holdt meg våt og hutrende våken hele natten. Alt kliss vått, umulig å finne nok mat - men redningen kom klokka to om ettermiddagen.
    Tilbake til utgangspunktet Truk - en befrielse, all amerikansk innflytelse til tross!
    Til andre som vil prøve seg som Robinson Crusoe:
    - Ta med vanntett telt, nok proviant - og finn en øy hvor det ikke bare vokser kokosnøtter. Og glem ikke en hjelpsom Fredag - kvinnelig eller ei!

Tillegg:
Denne artiklen sto i Vi Menn i 1982 og omtaler redaktørens første møte med sydhavet.
Siden seilte han tilbake til sydhavet i 22-fots Coco Loco og ble bosatt...ja, nettopp... på en øde koralløy!!

 Sydhav på nettet
Terje Dahl