Her er tipsene om hvordan du får det til:
Et halvt års drømmeferie på Rarotonga
Vi er en familie på 4, våre barn er 6 år (Marie) og 4 år (Martin), som i januar 2000 bestemte oss for at vi ville bruke sparepengene på å reise. Vi ville ta en lang ferie sammen, og vi bestemte oss for Cook Islands og Rarotonga som hovedmål.
Det var en god del forberedelser som måtte gjøres før turen var et faktum. Det første var å se på økonomien, om det lot seg gjøre å gjennomføre en slik tur. Vi bestemte oss for å prøve å leie ut boligen vår, og å selge bilen (en ganske så ny stv. merke Passat). Det siste var ikke lett, eller: det hadde med pris å gjøre. Skulle vi selge bilen, måtte vi langt under det vi hadde satt som mål i pris, og det var vi ikke villige til. Dermed tok vi kontakt med banken, og fikk gjort om lånet for den perioden vi skulle være borte. Det måtte beinhard sparing og prioritering til, men det er rart: det man vil, får man som regel til.
Gjennom generalkonsulen for Cook Islands i Oslo, fikk vi telefonnummeret til en familie som akkurat hadde kommet hjem fra tilsvarende tur. Vi fikk masse informasjon av dem, og de er blitt veldig gode venner av oss, også etter at vi har kommet hjem.
Vi reiste 1.oktober 2000. I håndbagasjen hadde vi med litt ekstra aktiviteter til ungene, bl.a. walkman el. diskman med musikk og eventyr. Det var gull verd flere ganger. Vi bestilte også barnemeny på flyet. Det anbefaler vi. Man ordner det hos reisebyrået før avreise.

Budsjett
Vi satte opp et budsjett på kostnader ved turen (bo-utgifter, mat, oppholdsskatt på Rarotonga, fornøyelser, vaksiner, regninger som forfalt her hjemme mens vi var borte, osv.), og hva vi hadde av inntekter/feriepenger og hva vi kunne klare å spare fram til den tiden vi skulle reise.
Oppholdsskatten regnes ut fra hvor lenge man skal være der utover de vanlige 31 dagene. Vi betalte 120 Nzdollar pr. voksen, og ingen ting for barna. De som skulle være inntil 3 md. betalte ca. halvparten.
Det er også en avreiseskatt som man betaler i det man forlater øyriket Cook Islands. Den er på 25 Nzdollar pr. voksen og 12 dollar for barn.

Gaver og mat
Øyboerne er veldig sosiale, og man blir fort kjent om man vil det. De deler med det de har av mat og frukt, og det er ekstra spennende for dem å få noe i gjengjeld fra vårt land. Vi hadde med 10 ostehøvler som vi ville gi bort. Det er noe de ikke har på øya. Vi ga faktisk bort noen til nordmenn som hadde glemt for egen del…
Andre ting som er populære gaver: bøker om Norge (på engelsk!), Norske flagg, Nisser (fjøsnisser), troll, samekniver i forskjellige størrelser, andre typisk norske tollekniver ( det er kanskje ikke det vi tenker på å ha med i disse tider, men det er iallfall populære gaver). De setter også pris på å bli invitert på ”norsk mat”, og man kan fint lage div. retter som får-i-kål og kjøttkaker i brun saus av ting man får kjøpt der. Ta gjerne med postkort av Norge (gjerne tatt vinterstid m. snø) og bilder av huset ditt/byen du bor i.
Når det gjelder å pakke kofferten, fikk vi tips om å ikke pakke med for mye. Pakk slik du ville gjort for en 14 dagers syden-ferie. Det går mye i t-skjorter, shorts, badetøy, sommerkjoler osv. men man behøver ikke dusinvis av hver. Langbukser bruker man knapt, kun ved ankomst og avreise… er man ute på by`n, går man i shorts eller kjole.
Ang. det å spise lokal mat, er det lurt å la magen venne seg til de nye fremmede bakteriene. Det tok bare en ukes tid, så spiste vi det samme som de lokale, tom. is gikk ned på høykant uten at vi merket det. Av og til er det selvfølgelig lettere å ”gå på do”, men det gir seg som regel raskt. Vannet i springen bør ikke drikkes før det er kokt i ca 5 min. Vi gjorde det i starten, men etter hvert steg temperaturen ute, og også vannforbruket. Vi abonnerte på vann etter hvert. I byen er det et firma som heter Frangi, der kan man abonnere på vanndunker 11, 15 eller 20 liter. Koster mye mindre enn å kjøpe småflasker i butikken.
Melk
Melken der er ultrapasteurisert og holdbar i flere mnd. men man kan også kjøpe fersk melk importert fra New Zealand. Den er dyr. Yoghurt er det masse av der. Kjøtt, frukt og grønnsaker også, både lokalt dyrket og import. Møt opp på markedet hver lørdag (helst tidlig) og kjøp der. Billig og veldig bra. I butikkene er det noe dyrere. Vi trodde at vi skulle fråtse i  fisk mens vi var der, men der tok vi feil. Fiskerne hadde ikke gode dager, det lille som var, ble kjøpt opp av restaurantene. Slikt kan selvfølgelig forandre seg, dette har med sesonger og temperaturer osv. å gjøre. Et godt råd: ikke spis fisk fisket innenfor revet, den gir ofte fiskeforgiftning – og det er slett ikke kjekt. Det kan få konsekvenser i alt fra 6 md. til 2 år etterpå. Fisk som tunfisk og wahoo er helt nydelig og ikke farlig å spise. Fisk fra NZ og de andre øyene i Cook Islands (bl.a. Palmerston) er heller ikke farlig å spise. Skulle ”ulykken” være ute, og man merker symptomer på forgiftning, kontakt Pa som er en super medisinmann på øya. Lokal sådan, lært naturmedisin av sin bestemor, han hjalp to norske familier som hadde spist forgiftet fisk. De lokale spiser fisk de fanger innenfor revet. De har en slags regel om hvis fluene setter seg på fisken etter at de har fisket den, er den spiselig. Hvis fluene ikke er interessert, da skygger de unna. Vet ikke helt om den regelen er 100% sikker.
Solen
Solen er sterkere på Rarotonga enn vi er vant til her hjemme. Solkremer får man kjøpt på øya, og de har faktor helt opp til 45. Vi anbefaler badesko. Det er et ”must”! Korallene er sylskarpe, og slike sår gror sakte. Dessuten er det en fisk (stone-fish) som regnes som verdens giftigste om man trår på den. Den graver seg ned i sanden, og ser ut som en stein. Den er sjelden å se – heldigvis. Vi kjøpte ”badegensere” til ungene. Det er en butikk i byen, Dive Shop, som fører disse. Laget av lett stoff, og er ikke like ubehagelig å ha på som en våt T-skjorte. Veldig nyttig å ha på særlig om man skal snorkle og ligge vannskorpa i flere timer.
Miracle oil
Det finnes en lokal olje, kokosnøttolje tilsatt forskjellige urter. Den som heter Miracle Oil er veldig god mot solbrenthet, myggstikk, vepsestikk etc. Fås kjøpt bl.a. på Tresure Chest (i byen ved siden av Dive Shop, på Rarotonga Resort og på Pacific Resort). Noni trær finnes også, og frukten (den må være moden) er super mot solbrenthet og myggstikk også. Plukk frukten, smash den mot noe og gni saften av frukten utover huden der du er brent eller stukket. Virker nesten umiddelbart. Det lukter ”huggorm” av den, men den virker – garantert! Skal man på tur i bushen, er myggmiddel et ”must”. Det får du kjøpt på apotek og butikk. Det vi har i Norge er ikke sterkt nok til ”tropemyggen”. Kjøp også en innsekts”killer” på sprayboks mot maur, kakerlakker og andre småkryp. Godt å ha for hånden.  
Rens sårene
Man skal ta alle småsår alvorlig når man er i slike tropiske klimaer. Sår du aldri ville tenkt på her hjemme, SKAL tas på alvor der nede. De utvikler seg raskt til store kratre av noen betente sår. Derav lurt å ha med Fucidin. Rens med en gang, og ha på Fucidin. Ikke dekk til hele tiden, la det få luft. Blir sårene større, og man har flere enn 3 stk på kroppen, er pencilin det eneste som kurerer det. Det er flere leger på øya. Vi brukte ofte en herremann som jobber på et av apotekene i byen, CITC. Han var veldig oppegående, og ble etter hvert våre nordmenns ”lege”.
Swimming ear
Det kan også forekomme ringorm. Det kan plutselig dukke opp av en kvise, myggstikk el. Det danner seg en typisk rød ring i huden, og det klør. Ta det også alvorlig, og oppsøk lege. Man får som regel salve i første omgang, og det tar forhåpentligvis knekken på det. Neste skritt er pencilin, og hjelper ikke det, da er amputasjon siste alternativ.
Noen er plaget av ørebetennelse (pga. det svært salte vannet, og mye dukking under vann). Ikke driv med rensing og skylling av øret dersom det ikke er noe problem med ørebetennelse. La øret få være i fred. Oppstår det derimot en betennelse, og man får det igjen og igjen, er det noen dråper å få kjøpt på apoteket som heter ”Swimmers Ear”. De hjelper. Dryppe morgen og kveld.
Leie hus
Når det gjelder å få leid hus på Rarotonga, er ikke det like enkelt nå som det var for 2-3 år siden. Lei husvære for noen uker på forhånd. Vi leide hus for de første 14 dagene, og skulle se oss om etter noe mer permanent i løpet av den perioden. Man har forskjellige krav til standard, beliggenhet, prisnivå etc. så her er det vanskelig å gi konkrete råd. Let på Internett, der finnes masse, men det er noe dyrt. Kom gjerne i kontakt med huseier/utleier tidlig og forhandl pris for langtidsopphold. Da får man en mye bedre pris. Prisene er basert på ukentlig leie, og det er ikke mange som leier for flere md. enn nordmenn der nede.
Vi leide hus av Kiikii Motell, de har 2 hus på Muri (et av de leide vi.) og 4 hus i Arorangi (ikke fullt så fint sted…) Prismessig lå de brukbart, vi betalte 316 nz-dollar pr uke + strøm. Utgangspunktet var 395 pr. uke. Man kan være heldig å dumpe bort i noe billigere, men vær obs. på at standarden gjerne er deretter…

Vi har flere navn og adresser, det er bare å ta kontakt hvis man ikke får napp noen steder, men vi hadde ikke problem med å finne noe. Da vi reiste fra øya i april 2001, var det imidlertid manko på bolig, noe som gjorde at prisene steg i været. De rimeligste, ok husene er gjerne leid bort for flere måneder, så vær tidlig ute.
Med hensyn til kommunikasjon hjem til Norge, er det mulighet for Internett flere steder. Byens Telecom Cook Islands er det billigste alternativet. Der får man også internettabonnement om man har med egen bærbar PC. De aller fleste hotellene har internett-tjenester, og selv om man ikke bor på hotellene, kan man benytte tilbudet allikevel. Det gjelder også andre fasiliteter som svømmebasseng, restaurant og barneklubb. Telefon er dyrt, ca 22 kr. pr. minutt til Norge.
Aitutaki - sydhavsdrømmen
Vi reiste til Aitutaki og var der i 12 dager. Vi leide hus av Ned Neale, tlf. (00 682) 31 188 (jobb). Han har 2 hus som han leier ut, styr unna ”strandhuset”, lei det som er i ”byen”. Ellers har man Rino`s (bungalow nr. 5 og 6 er supre) tlf.(00 682)31 197. Et annet brukbart sted, er Paradise Cove, (00 682) 31 218.
Aitutaki står for oss som selve drømmen om en sydhavsøy. Ca 30 år tilbake i tid i forhold til Rarotonga. Menneskene er enda mer gjestfrie, livet enda mer ”laid-back”. Vi overnattet på en av øyene i lagunen, helt alene på øya. Vi var i paradis! Oppholdet på Aitutaki er vel det beste ferieminnet vi har. Vi var maksimalt heldige med været, vi hadde ikke problemer av noe slag, verken sykdom eller betennelser… Vi leide mopeder for hele perioden, man er ganske avhengig av å komme seg rundt. Det går ingen buss slik som på Rarotonga. Vi fant vår egen fantastiske strand som vi hadde helt for oss selv, unntatt søndager for da kom de lokale ut for å kose seg, bade og spise god mat.

Utflukter/ting å få med seg på Rarotonga:
- Markedet hver lørdag. Der bør man være ganske tidlig. De lokale stiller opp med biler, partytelt, boder osv. og selger det de måtte ha; ferdig varm mat, frukt, grønnsaker, souvernier, pareus (saronger), juice, noni-juice, sorte perler, flettede vesker og hatter….
Det pleier også å være litt underholdning, sang og dans. Et yrende liv, her treffer man også som regel andre nordmenn.
- Avarua er øyas sentrum med butikker og kjøpesenter(!) dog ikke helt som vi er vant med.
- Perfumes of Rarotonga, parfymefabrikk som ligger i en av bakgatene i Avarua. Kan få kjøpt parfymer, likør, sorte perler etc.
- Lokale bryggeri hvor de brygger Cooks Lager. Veldig populært øl, varierer veldig i styrke.
- Politistasjonen, ”kjøpe” førerkort. Betale 10 dollar(nz ) og få et ekte Cook sertifikat. Dette må du ha dersom du skal leie bil eller moped.
- Island Night, enten på Banana Court (som er stedet med mest atmosfære, men ikke egnet til å ha med barna) eller et av hotellene. Anbefaler å se showet til Orama. Det er det beste. De danser i tillegg til på Banana Court, også på Edgewater og Rarotongan Resort.
- Kirkebesøk på søndag. Det kan ta hele dagen, men er verd det. Man blir bedt på mat og drikke etterpå, deretter kaker. Norsk kirkekaffe blir bare blåbær i forhold.
- Cultural Village, en guidet tur hvor man får masse historie om Cook Islands. Skal man ta dette besøket, er det best å ta så tidlig som mulig. Etter å ha vært på øya noen måneder, er det ikke like interessant. Da har man tilegnet seg det meste på egenhånd.
- Piri Puruto III, en sprek, eldre herremann som er øyas ”apekatt”. Showet som er på søndager er best. Da får man være med å lage i stand Umukai, matlaging i jord-ovn. Publikum deltar aktivt, og Piri viser hvordan man klarte seg på øyene før den hvite mann kom med fyrstikker og mat. Vel verd et besøk.
- Snorkling og dykking, det er et eget univers som dukker opp under vannflaten. Lagunen ved Fruits og Rarotonga (det er en syltetøybutikk som ligger på Titikaveka) egner seg ypperlig til snorkling, da det er en del koraller der. Dykking er for de litt mer proffe/vågale. Det er kurs å ta, til en langt billigere penge enn her hjemme. Et intens 4-dagers kurs med dykk ned til ca 20-25 meter koster 500 nz-dollar (ca 2000,- nok).
- Sorte perler, som dyrkes på Manihiki og Phenryn, er flotte gaver å ta med hjem. De er ganske unike, det er ikke lett å få kjøpt dem i Norge, og får du tak i, koster de flesk. Det er flere steder å få kjøpt, vi hadde god erfaring med Island Craft. Man kan kjøpe løse perler, og ferdig smykker. Det er imidlertid billigere å få ”satt perlen” på Rarotonga enn hjemme i Norge.
- Fjelltur med PA, det er virkelig en opplevelse. Han har 2 typer turer. Den ene er familievennlig, og heter nature walk. Da går man litt innover dalen og Pa forteller og viser de forskjellige plantene som brukes til div. plager. Den andre turen er Cross the Island. Den går som navnet sier, over øya. Man starter i byen Avarua, og går opp til The Needle, en særegen fjelltopp. Derfra ned igjen til Vaimaanga og Wigmor Waterfall. En flott tur som ikke krever super form. Turen er inkl. mat. Ta med drikke selv.
Innblikk i livet på øya
Ved å oppholde seg lenge på en plass, det være seg 1-2 md til et halvt år, vil man få veldig godt innblikk i livet på øya. Både på godt og vondt! Vi skal jo til Paradis på jord! Men hva et paradis er, kan vi ha forskjellige oppfatninger om. Man kommer til en øy hvor det bor og lever mennesker, de er fattige på penger – noe som gjør utslag i mangel på materielle goder. Det finnes kriminalitet der, ta samme forhåndsregler som du ville gjort andre steder. Lås døren om natten, ta inn eiendeler du er redd for som sko, snorkelutstyr osv. Man vil etter hvert oppdage noe barnemishandling. Det er ikke alltid like enkelt å se passivt på, men det er deres måte å oppdra barn på, noe vi gjorde i Norge for 50 år siden også (og som sikkert foregår enda, men da innendørs uten at noen andre ser det). Befolkningen er veldig liberale til homofile og transvestitter, noe som gir utslag i flere fargerike menn i dameklær. Ikke uvanlig i det hele tatt. Reis dit med et åpent sinn, og ikke ha altfor skyhøye forventninger. Da får man best mulig opphold. Man skal heller ikke pålegge de vårt tankemønster. Om ting foregår uvanlig tungvindt, så er det bare slik. Det er et herlig og gjestfritt folk, og det er grusomt å måtte vende nesa hjemover og ikke vite om du får se dem igjen.
En tankevekker
Håper dette gir et innblikk i hva og hvordan en tur til Rarotonga kan være, vi kan anbefale turen på det aller sterkeste. Det er verd hver eneste krone, selv om man må spise havregrøt etter at man har kommet hjem. En slik tur forandrer deg som menneske. Små bagateller betyr ikke all verden lenger. Vi burde lære mer av folket der nede. Flere av de lokale vi kom i kontakt med,  har vært i Europa, men ingen snakker begeistret om levemåten vår…. En tankevekker!

Lykke til videre med planleggingen, og ha en riktig god tur.

Vennlig hilsen
Aase Margrethe og Bjørn Juvet

For å lese artiklen om turen, klikk her.

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmeblader og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl