Sydhavspengene
veier flere tonn
STEINHARD VALUTA
Penger
som ikke forandrer verdi gjennom tidene er en sjeldenhet, men de
finnes - på sydhavsøya Yap. Den ligger øygruppen Karolinene* øst
for Filippinene. Så er det da også snakk om steinhard valuta! Her
finnes enorme steinmynter som er flere hundre år gamle, og som fortsatt
har samme verdi som da de ble "myntet". Og om du synes tikronene
er tunge å dra med seg i lommeboka, så ta en titt på disse steinpengene:
Den største har en diameter på 3,6 meter og veier flere tonn!
Steinpengene - det skal finnes rundt 13 000 av dem - er spredd over
hele den vulkanske øya. Selv om mange nå er mosegrodde og delvis
skjult av slyngplanter, så har øyboerne nøyaktig greie på hvor mange
penger de har stående "på banken". Og de mest verdifulle, om ikke
akkurat de tyngste, blir båret rundt i parader hvert år. Fortsatt
kan eierne få kjøpt seg noe for den uforanderlige valutaen. Et landstykke,
en utriggerkano, noen griser - ja, det er vel ikke helt usannsynlig
at man også under bordet kan få kjøpt seg en kone for noen
tonn stein!
Pengenes
verdi er ikke, som vel mange ville tippe, bestemt av størrelsen.
Verdien av hver eneste mynt ble fastsatt etter hvor mye strev det
kostet eieren, oftest en mektig høvding, å skaffe seg mynten. Og
det var slett ikke lite. Steinpengene kommer nemlig ikke fra Yap,
men fra naboøya Palau som ligger 400 kilometer unna. I utriggerkanoer
hult ut av trestammer måtte de trosse storm og strøm over det åpne
havstykket. I tillegg måtte de ofte kjempe mot fiendtlige stammer
både på Palau og ved hjemkomsten.
Myntene
ble hogd ut av den marmorliknende steinsorten argonitt, som ikke
finnes på Yap, og de avsluttet arbeidet med å lage et hull i midten.
Ikke til dekorasjon, men til transporten. En kraftig kokospalmestamme
ble trædd gjennom hullet, og så kunne høvdingens kraftigste menn
bære mynten på skuldrene til og fra kanoen.
De
fleste steinpengene på Yap er flere hundre år gamle, men noen er
av litt yngre dato. I det forrige århundre forliste en ire på øya
og så muligheten til rask fortjeneste. Etter at han ble reddet,
skaffet han seg et lite seilskip og fraktet
steinpenger fra Palau. Selv forlangte han kopra i betaling, og gjorde
seg styrtrik ved å selge det tørkede kokosnøttkjøttet til vestens
margarin- og såpefabrikker.
Da
japanerne kastet seg inn i Den annen verdenskrig fant de ut at ved
å true befolkningen med å bruke myntene til moringer for krigsskip
og knuse noen til veibygging, så fikk soldatene gratis arbeidskraft
til å bygge øyas forsvarsanlegg.
I
dag har pengene som hviler under palmene fortsatt verdi, men den
knallharde valutaen har fått konkurranse av knitrende dollarsedler.
Årsaken er at folkene er i ferd med å forandre levesett. I stedet
for å tilbringe noen avslappende minutter ute i den blå lagunen
for å fange fisk til middag, er det nå mer stas å slite en hel dag
på et kontor for å få penger nok til å kjøpe en boks makrell på
butikken. Steinpengene kan kanskje hvile på sine laurbær, men det
kan av og til virke som om de stirrer anklagende ut fra mose og
slyngplanter med sine runde øyne...
* Karolinerne
er i dag er det selvstendige landet Federated States of Micronesia.
Tekst og foto: Terje Dahl |