Guams berømte Latte Stones:
Spennende steiner
fra en tapt tid
Reiser du til Guam vil du straks oppdage at den største severdigheten på øya er noe som kalles Latte Stones. Bildene av klumpete steinstolper preger turistbrosjyrer, postkort og frimerker. I Latte Park, midt i hovedstaden Agana, finner du originalene. På informasjons-plaketten leser du at de åtte digre stolpene med en stor rund stein på toppen er husstolper fra en svunnen tid. Men er de nå egentlig det?

De imponerende steinstolpene du kan se i Latte Stone-parken er ikke de eneste latte-steinene som finnes. Samme slags steinstolper finner du på andre steder rundt på øya, og også de nærliggende Maraiana-øyene (Northern Marianas). Men ingen andre steder i verden! Steinstolpene er som du vil se todelt. Selve stolpen som står på bakken kalles "halagi" og den runde steinen som er plassert på toppen kalles "tasa".
    Halagi-steinen er laget av kalkstein, og ikke sjelden transportert mange kilometer fra steinbruddet til stedet hvor de skulle stå. Halangien kan være fra litt under to meter høy til over seks meter, ha en diameter på opp til nærmere seks meter og veie opp til tretti tonn. Toppsteinen er oftest laget av naturlig runde korallhoder som man fant på korallrevet, men på øya Luta nord for Guam hadde de ekstra store tasaer som ble de hogget ut av stein. Latte-steinene finnes oftest i to rekker, med opp til seks steiner i rekken.

Arkeologien forteller
Arkeologene var lenge usikkert hva disse steinene egentlig var og hvor når de ble laget, men i dag mener de å vite at det dreier seg om husstolper: At chamorro-folket plasserte sine hus oppe på disse steinstolpene. Under nyere arkeologiske undersøkelser fant man også rester av gamle skjeletter, smykker og kanoer under steinene (vel, ikke under stolpene i Latte Park, for de sto ikke opprinnelig der, de ble fraktet dit fra Me'pu på sørsiden av øya). Arkeologene mener at det å lage latte-steiner til husstolper ikke ble tatt i bruk før 500 år etter Kristus, og hadde sin høyperiode fra 1000-1521.
Broket historie
Guams historie deles gjerne i tre perioder: Den innledende-latte perioden (Transitional Pre-Latte 1 -1000 e Kr.), selve latte-perioden (Latte Period 1000-1521 e Kr) og den tidlige historiske perioden (Early Historic Period 1521-1700). Selv om man starter Guams historie omtrent ved Kristus fødsel så mener arkeologene i dag å vite at øya har vært bebodd i 3000 år. Guam skal ha blitt befolket av sjøfarende folk i to perioder, den største immigrasjonen skjedde antagelig for rundt femten hundre år siden, da guamanian/chamorro-folk kom seilende i sine utriggerkanoer fra sørøst Asia.
    I 1521 dukket den portugisiske oppdagelsesreisende Magellan opp. I 1565 ble Guam annektert av Spania, og i 1668 kom jesuittprester derfra, innførte katolisismen og ødela den blomstrende chamorrokulturen. Blodige opprør og sykdommer som influensa og meslinger reduserte i det neste århundre chamorro-folketallet fra rundt 100.000 til 5.000. Etter den spansk-amerikanske krig ble øya overgitt til USA i 1898. Under den andre verdenskrig erobret Japan øya, men USA gjenerobret den og i 1950 ble alle på øya amerikanske borgere. Øya er i dag en viktig amerikansk militærbase både for hæren, flyvåpenet og marinen, med over 20.000 personell til enhver tid. "Where the american day begins" heter det, siden øya ligger på en ganske annen tidslinje enn USA!

Gamle opptegnelser
Da Magellan landet i sin galeas i 1521 var det ingen som visste hva steinstolpene hadde vært brukt til. I de spanske misjonærenes opptegnelser kan man lese at i tidligste tider bodde den herskende stammen på Guam langs kysten, og ble kalt Matua. En laverestående stamme holdt til i innlandet, og de ble kalt Mana'chang. Det fantes en tredje stamme, og det var medisinmennene eller åndefolkene som ble kalt Manmakahna. Manachangfolkene ble rapportert å være mindre og svakere enn de andre folkene på øya. Ganske spesiell er historien om en manacanghøvding fra Sinajana som het Hineti, og som reddet det spanske fortet i Hagåtña fra ødeleggelse etter et langvarig angrep av matuafolkene i 1684. Ironisk nok var det spaniolene, de som Hineti beskyttet, som drepte og nærmest utryddet hans eget folk!

Respekterte steinmonumenter
Folkene på Guam har blitt utsatt for en så stor, og til tider tragisk, påvirkning fra utenom-verdenen at deres egen kultur for en stor del er glemt og forsvunnet. De har ingen tradisjoner med å bygge hus med steinstolper, de bor i hus som vitner om det spanske og amerikanske overherredømmet. De kan ikke fortelle hvem som laget steinstolpene og om det var slik at deres forfedre engang bygde sine hus på toppen av dem. Likevel vil man merke at de innfødte øyboerne har et spesielt forhold til monumentene fra en fjern fortid. De har stor respekt for latte-steinene. Man vet at de representerer noe fra deres egen fortid, og hvis man kommer nærme nok inn på en øyboer så vil han eller hun nok kunne fortelle deg at man også er litt redde for de latte-steinene man finner i bushen langs øyas kyst, at det er steder hvor man kan møte åndene etter de døde.

Nan Madol - den forbudte byen av stein
Vel, la oss se litt på de andre øyene i Mikronesia: På øya Pohnpei (Ponape) finnes det en hel ruinby av stein, bygget av basaltblokker, ute i lagunen. Heller ikke her hvem man hvem som laget byen, hvor når eller hvorfor. Folk på øya hevder at stedet er fulle av onde ånder og er redde det. Nan Madol er et stort mysterium, les mer ved å klikke her.
    På øya Yap finnes det enorme steinpenger, som ble hogget ut på en av naboøyene og fraktet over havet. Man plasserte gjerne såkalte "Men's House" på plattformer av stein. Les artikkel om steinpengene ved å klikke her.
    I Kiribati, et stykke sør for Gaum, brukte gjerne digre blokker av korallstein til å holde taket av forsamlingshusene, maneapa'ene, oppe. Det er slik at fragmenter av skjell og døde koraller blir skylt opp på revet og inn mot strendene, hvor solen får dette til å stivne omtrent som sement. Man løsnet så tykke flak av denne "betongen" i strandkanten, hogg dem til og satte dem på høykant som husstolper.
    Man har altså hatt kunster om å bruke stein på mange av øyene i Mikronesia, selv om det også andre steder er et myserium hvem som laget fantastiske byggverk i stein, og hvorfor. Kanskje man på Guam og naboøyene ikke bygde husene sine oppe på latte-steinene, men brukte dem til å holde taket på forsamlingshusene oppe på samme måte som i Kiribati?        
    Både i Mikronesia og Polynesia brukte man også byggverk av steiner i forbindelse med sin religion, og de rekonstruerte maraene på Tahiti og Huahine i Selskapsøyene er gode eksempler på gudeplattformer. Ja, rundt omkring i bushen på de fleste av sydhavets øyer kan man finne oppreiste steiner som de innfødte, ofte motvillig, kan foretelle er restene av et sted der man tilba sin helligdom.

Sydhavets Stonehenge?
Hvis de ikke var husstolper eller høvdingenes begravelsesmonumenter - hva var så latte-steinene? Vel, det er jo unektelig fristende å trekke paralleller til steinsirklene i Stonehenge og Carnac, på den andre siden av kloden. Noe spennende og mystisk. Noe fra gamle dager man ikke vet hva er. Var latte-steinene et sted for offerseremonier og tilbedelse av hedenske guder? Magiske rekker av stein, bygget av en utdødd rase - eller kanskje av ånder og alver som legender begge steder påstår? Er latte-steinene et astronomisk måleinstrument? Eller, som noen hevder, ble de bygget av utenomjordiske vesener, en slags kommuniksjonsradio for å holde kontakt med menneskene på jorda?
    Dagens innfødte på Guam, de som har en blanding av asiatisk, spansk, amerikansk og den opprinnelig øyboerens blod og kultur, kaller gjerne latte-steinene for "Tolai Chanmorro" - chamorroenes bro. Med det henspeiler de at steinene og stedene de står er et bindeledd mellom dem selv og åndene til de som engang bodde på øya. Vanlige husstolper tror de slettes ikke at latte-steinene var - de var noe langt mer. Men de vet ikke hva!

 Sydhav på nettet
Terje Dahl