forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | kontakt |

Kronikk:
FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER

Kopra - stillehavsstatenes fremste eksportprodukt - har lenge vært en taper på verdensmarkedet. Inntektene har vært jevnt nedadgående de siste ti årene, og de fleste stillehavsstater har lett etter nye måter å skaffe inntekter på. Tuvalu, verdens fjerde minste nasjon, har hatt mest flaks. Webbdomenet ".tv" har i løpet av de siste årene brakt millioninntekter til den lille øynasjonen med en landmasse på til sammen 24 kvm.
Andre nasjoner prøver å kopiere denne suksessen, blant annet har Tonga og Kiribati tjent en god slump penger på salg av pass til Hong Kong kinesere.
Etter episoden med den norske båten Tampa, ser det imidlertid ut til at flyktninger kan bli en ny inntektskilde. Australia - regionens stormakt - vil ikke ha flyktninger på sitt område, og fikk flyktningene fra Tampa plassert på Nauru. Den tidligere så rike fosfatøya er nå fullstendig bankerott, og søker desperat etter måter å dekke sin gigantiske utenlandsgjeld. Australia har gitt 10 millioner US dollar til øya for å huse 800 flyktninger. Foruten de 533 som kom med Tampa, mottok man i midten av oktober ytterligere 262 fra det australske skipet Tobruk. Dermed er det 795 flyktninger på Nauru som er en sirkelrund øy 19 kilometer i omkrets. Med en befolkning på i alt 9500 tærer dette hardt på øyas vannreserver som for øvrig består av vann importert fra Australia. Den nærmest treløse øya har ingen egne vannreservoar.
Landets opposisjon har nå begynt å røre på seg, og krever øyeblikkelig stopp av import av flytninger fra Australia. Nauranerne er dessuten ikke modne for noen blandingskultur hevdes det. Disse argumentene virker ikke overbevisende når man tar i betraktning at Nauru i sine økonomiske velmaktsdager aldri hadde færre enn 3ooo fremmedarbeidere fra andre stillehavsstater engasjert i fosfat utvinningen i det indre av øya.
Dette skaper neppe noe problem for Australia. Flere stillehavsstater har stilt seg i kø for å overta de flyktningene Australia ikke vil ha. Kiribati, Tonga og Fiji har allerede gjort kjent at de har flere ubebodde øyer som kan stilles til Australiernes disposisjon. Kiribati har tilbudt øya Kanton 2000 kilometer øst for landets hovedstad Tarawa. På denne øya bor det bare 30 mennesker, og etter krigen etterlot amerikanerne en fullt brukbar flystripe der. I motsettning til Nauru har øya også eget vann.
En australsk regjeringsdelegasjon har allerede dradd til Tarawa for å få vite hvor mye Kiribatis president Teburoro Tito vil ha i leie. Landet ble kjent over hele verden nyttårsaften for to år siden under de verdensomspennende TV-overføringene fra milleniumfeiringen. Dessverre har de store turistinntekter man ventet på uteblitt. Store investeringer ble gjort i form av hotellanlegg blant annet på Kanton, og det er disse anleggene man nå ønsker å få tatt i bruk.
Det landet som fremst peker seg ut som australsk flyktningeleir er den største av øynasjonene Papua New Guinea. I lengden vil Nauru ikke være tilfredsstillende som flyktningeleir, det adskillig større PNG har bedre forutsetninger for å klare det tror den konservative australske regjering under ledelse av John Howard.
I lengden vil det være uhensiktsmessig med provisoriske løsninger a la Nauru. Dessuten er PNG adskillig nærmere Australia. Regjeringen i PNG har pekt på øya Manus 300 kilometer fra hovedstaden Port Moresby som et passende sted. Her ligger dessuten nye militærbrakker klare. Fram til i fjor hadde PNG en marinebase på øya, men den ble nedlagt av økonomiske årsaker. Australia har tilbudt PNG over 20 millioner dollars i leie for anlegget.
Flyktningeleirene skal til å begynne med stå under australsk administrasjon, men skal etterhvert bli administrert av de lokale øystater. Dermed blir det skapt nye arbeidsplasser.
Når det gjelder PNG vil Australia også tilby sin ekspertise i flyktningebehandling for å avhjelpe PNGs eget voksende flyktningeproblem fra det indonesisk okkuperte Vest-Papua.
Dette spørsmålet er imidlertid svært følsomt for regjeringen i PNG. Folket i Vest- Papua er av samme melanesiske stamme som befolkningen i PNG, og opposisjonen i landet har uttalt at folk fra vest Papua ikke skal behandles som flyktninger, men som landsmenn i nød. Dessuten mener man at den ekspertise Australia kan varte opp med når det gjelder flyktningebehandling, er av en slik natur at den godt kan unnværes.

Helge Kongshaug



Alle kronikker står for innsendernes synspunkter og meninger, som ikke nødvendigvis deles av "Sydhav på nettet".


Tips en venn : "Har du lest kronikken om flyktningepolitikk i sydhavet Sydhav på nettet?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

 Sydhav på nettet
Terje Dahl

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | kontakt |