Tilbakeblikk - artikkel fra 1989:
Emma fra sydhavet opplever sitt livs største eventyr: Besøk i Norge.
"GUTTER OG JENTER I NORGE KYSSER HVERANDRE HELE TIDEN"
Emma på 26 år hadde aldri vært utenfor sydhavsriket Tuvalus grenser da hun giftet seg med den norske jordomseileren og eventyreren Terje Dahl i oktober. Hun har levd sitt liv på en knøtteliten koralløy uten biler og elektrisk strøm, hvor kokosnøtter og brødfrukt er hverdagsmat.
Hamburger og cola, kniv og gaffel, sko og strømper...det var mye nytt som ventet Emma da hun og Terje la ut på en forsinket bryllupsreise til Norge!
   - Å være ung i Tuvalu er nok ganske forskjellig fra å. være ung i Norge, sier Emma på engelsk, - og for meg er kanskje det rareste å se at gutter og jenter kysser hverandre når andre mennesker kan se dem. Slikt går ikke an hos oss!
    Emmas hjemland Tuvalu er omtrent så langt vekk fra Norge som det går an å komme, på den andre siden av jordkloden midt ute i det enorme Stillehavet. Tuvalu var tidligere en del av den engelske kolonien Gilbert- og Elliceøyene, men landet har nettopp feiret sin ti års uavhengighetsdag. De åtte tusen polynesierne i en av verdens minste nasjoner er fordelt på ni koralløyer, og mellom hver øy er det en dagsreise med landets eneste skip. På Emmas øy Nukulaelae bor det i overkant av tre hundre vennlige mennesker, noen i palmehytter og noen i betonghus med blikktak. Temperaturen i både lufta og vannet er rundt 28 grader Celsius året rundt, og hver dag vaier palmene bedagelig i den svale brisen fra havet. På en koralløy, en atoll, er man nemlig aldri lenger enn et steinkast unna sjøen!
   - Vi kler oss annerledes i Tuvalu enn her, og det skyldes ikke bare klimaet, smiler Emma. - I mitt land er det vanlige antrekket kun et tøystykke, lavalava, som surres rundt livet. Gutta går gjerne med bar overkropp, mens vi jenter tar på oss en bluse eller T-trøye. Mange av de unge vil gjerne kle seg slik de ser på de amerikanske filmene vi får se i forsamlingshuset av og til, men tør ikke. Skulle en jente prøve å ta på seg en langbukse eller kort skjørt ville det bli bråk. Da ville øyas kvinner på et møte pålegge jentas mor å passe datteren, slik, at hun ikke iførte seg slike uanstendige klær!
    Emma syntes det er deilig å kunne gå rundt i shorts i den norske sommervarmen, men i Tuvalu er det upassende å vise lårene, eller ha på seg klær som viser kvinnelige former for godt. I hennes land er det svært vanskelig for de yngre å gjøre noe de eldre missliker. Alle kjenner hverandre og familiens bånd er langt sterkere enn i Norge. De hjelper hverandre i tynt og tykt, og foreldrene bestemmer over barna helt til de dør. Det er tradisjon at sønnen bor i sin fars hus hele sitt liv, selv etter at han gift og har fått barn. Unntaket er om sønnen må reise vekk i forbindelse med utdanning eller jobb. Det er ikke mange yrker og arbeidsplasser i det lille landet, men om han har fått seg en jobb som lærer på naboøya eller som sjømann på utenlandske skip så slipper han ikke unna sine forpliktelser ovenfor familien. Så godt som hele lønna må sendes hjem til faren!
   - Forholdet mellom gutter og jenter er også forskjellig, fortsetter Emma, selv om følelsene mellom kjønnene nok er de samme verden over så kan ikke vi vise det slik de unge gjør det i Norge. Kyssing, klemming eller det å leie hverandre i hendene ser du ikke i Tuvalu. Likevel er det slik at en gutt kan ha følge med så mange jenter han vil - på en gang! Det foregår gjerne på den måten at en gutt etter mørkets frambrudd går til et hus og spør faren i huset om å få lov til å besøke datteren. Samtykker han er gutten velkommen inn for noen timer. Når besøket er over er det ganske sannsynlig at han vandrer videre til neste hus og spørr nok en far. På den måten kan gutta i Tuvalu ha både 10 og 1 5 "girlfriends", men jentene må bare vente tid han bestemme seg for hvem han vil gifte seg med.
    Emma ler litt sjenert og legger til at nattebesøkene bør være svært så anstendige, for det er slik at jentene skal. være jomfruer den dagen de gifter seg.
   - Tidene forandrer seg likevel hos oss, og ungdommer gjør oftere ting imot foreldrenes vilje. Som da min venninne Benina ville gifte seg med Auega. Faren til Benina sa nei til Auega da han spurte om datterens hånd, og da han visste at de to unge begge var myndige så holdt han vakt utenfor øykontoret hvor dommeren, forresten min far, underskriver vielsespapirene. Tidlig en morgen gjemte Benina og Auega seg på et toalett like ved kontoret, og fikk en av deres venner til å holde øye med faren da han stilte seg opp da øykontoret åpnet. Etter noen timer gikk faren et lite stykke unna døren og vennen dunket hardt i doveggen. Benina og Auega stormet ut av toalettet og inn på kontoret før faren klarte å stoppe dem!
    Emma legger til at faren straks erklærte at han ikke hadde noen datter mer, men at han etter noen uker tok til tårene og ønsket svigersønnen velkommen til familien.    -Heldigvis var det ingen slike problemer da Terje og jeg ville gifte oss, smiler Emma, - selv om det hele gikk svært fort for seg. Terje kom for å besøke en venn han hadde truffet under sitt besøk til Tuvalu i 1984. Han var den gangen på jordomseiling i sin lille seilbåt Coco Loco, men da vi traff hverandre kom han med skipet Nivaga til vår øy. Jeg hadde vel ikke kjent Terje mer enn en uke før han fridde, men jeg tok likevel sjansen på å svare ja!
    Emma forteller om bryllupsfeiringen som tok en måned, både i europeisk og tradisjonell stil, og at det egentlig ikke var planlagt å reise til Norge.
   - Etter stund etter at vi giftet oss ble jeg gravid, men allerede etter et par måneder mistet jeg fostret. Vi fant så ut at vi kunne ta en tur til Norge, slik at jeg kunne få se noe av Terjes hjemland og Terje kunne få være med på lanseringen av hans bok om sine eventyr i Coco Loco. Den heter Det Siste Paradis og er kommet ut på Grøndahl forlag, sier Emma og forteller at det ikke bare var moro å .møte vestens kultur.
    - Jeg var livredd da jeg satt meg på flyet, og det ble ikke noe bedre da vi landet. Det er så alt for mange mennesker og så alt for mange biler. Dessuten er det kaldere i Norge enn jeg hadde klart å forestille meg, sier Emma og småhutrer selv om termometeret viser over 20 grader.
   - Et annet problem er at alt er så, nytt for meg. Terje måtte lære meg hvordan jeg skal ta på meg sko og strømper og hvordan jeg skal spise med kniv og gaffel. Jeg syntes det er enklere å gå barbeint og spise slik vi gjør hos oss. Vi sitter med beina over kors på en matte på gulvet og legger i oss med fingrene. Maten i Norge smaker godt, men jeg lengter etter brødfrukt og taro!
    Emma er litt redd for alt det nye, og. etter noen uker i Norge er det fortsatt skummelt å ta T-banen, ta heis eller kjøre bil. Likevel vil hun prøve alt som ikke ser for farlig ut, og har allerede spilt minigolf, badminton, bowling og bordtennis.
   - Artig var det på 17.mai, sier hun, - spesielt spennende var det for meg å se blårussen danse mellom kjørende biler til musikken fra bussen de hadde parkert nede ved vannet foran Oslos rådhus. Ja, det er mye moro her, men jeg lengter litt hjem hver dag. Hjem til familien min og til det hjemmet som Terje og jeg holder på å bygge oss på en ubebodd holme på Nukulaelae. Mange av jentene i Tuvalu drømmer om å gifte seg med en hvit mann for å flytte til et annet land, men jeg er kanskje litt annerledes. Jeg er gift med Terje, men det er nok Tuvalu som står mitt hjerte nærmest.

Terje Dahl har skrevet en rekke bøker og artikler fra sydhavet, de kan du lese mer om ved å klikke her.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl