Å
finne sitt eget paradis:
Prøve deg
som Tom Hanks i Castaway
- eller
en annen
Robinson?
Hva gjør du når kona har forlatt deg, banken setter opp renten
på boliglånet, bilen er i ferd med å knele, sjefen ymter om rasjonalisering
og barnas mobiltelefonregninger kommer på toppen av en gedigen strømregning...?
Finner din øde øy og leke Tom Hanks, eller starte din enmanns Robinsonekspedisjon?
Det
er nok ikke så lett som på TV eller film. For det første får du
problemer med å finne en øy. Ikke det at det er så dårlig med øde
øyer, men det er alltid noen som eier dem. Selv om de er øde. Ta
for eksempel de sveitserne i seilbåt som prøvde være en stund
på en av de ubebodde øyene i Line Islands, milevis på milevis fra
nærmeste menneske. Line Islands tilhører Kiribati, og da ryktene
gikk om de frivillige Robinsonene så endte det med at sjefen for
immigrasjonen i landet dro av gårde i en oppsynsbåt ene og alene
for å hive folkene ut. Da regjeringen ble kritisert for å kaste
bort penger på noe slikt, innvendte den at hvis de ikke utviste
sveitserne, kunne dette bli oppfattet som om Kiribati ga avkall
på sine rettigheter til øya.
Søke tillatelse
Vel,
la oss tenke oss at du vil gjøre det hele på den lovlige måten,
du vil spørre om tillatelse til å bo på øya du etter mye strev har
funnet ut er ubebodd. Alle land i sydhavet, som ellers i verden,
har ganske strenge immigrasjonsregler. De færreste steder trenger
du å søke på visum før du ankommer, men du må kunne vise fram gyldig
pass og returbilletter - og så får du noen dagers eller ukers turistvisum.
Vel, du har gjerne mulighet til å søke om å få forlenget visumet
ditt, men fire måneder er nok absolutt maksimum de fleste steder.
En mulighet er jo å ta kontakt med landets immigrasjonsmyndigheter
før du reiser hjemmefra og fortelle at du gjerne kunne tenke deg
å være lenger enn de fire månedene. Kan du bevise at du har ubegrenset
med penger, at du har plettfri vandel, at du kjenner et parlamentsmedlem
i landet, at du skal bo i landets dyreste hotell og at du gjerne
betaler de ekstra omkostningene det måtte medføre immigrasjonsmyndighetene
(les: smøring) - kan du jo ha flaks å få noen ekstra måneder.
Noen eier landet
La oss så si at det klaffer, at du får et helt års oppholdstillatelse
og at du har funnet hvordan du skal komme deg ut til den øde øya.
Har du fått tillatelse av landeierne? Som nevnt er det alltid noen
som eier selv den minste holme, og gjerne ikke bare en mann. Ofte
er det slik at øyene er delt opp i mange landstriper eller småflekker,
som alle har en eier. Ikke bare det, det er også vannlig med land
som eies av storfamiliene eller klanene! Det er jo ikke sikkert
at de ser med blide øyne på at en hvit mann slår seg ned på deres
land. I alle fall ikke hvis han ikke har tenkt å betale med tusenvis
av dollar for oppholdet! Og hva med maten - tenkt å fiske? De eier
sikkert fiskerettighetene også…!
Kjøpe øya?
Jo,
noen steder kan man få kjøpt land og øyer, men det er sjelden at
slikt går an. Og enda sjeldnere at en som ikke er statsborger får
lov å eie land. Det kan jo også gå som i Fiji, hvor en amerikaner
kjøpe en øy og bygget et hotell. Hotellet ble så populært at regjeringen
syntes det var like greit de sparket karen ut og overtok driften
selv. Da det ikke gikk så bra solgte de øya på nytt, til en japaner
denne gangen. Han bygget opp hotellet til en femstjernes luksusresort.
Hva som skjedde - prøv å gjett!
Gifte deg
Vel, du er ikke av dem som gir opp om du møter motstand. Hva om
du så gifter deg med en av de innfødte, da kan vel ingen sparke
deg ut med det første? Tja, det kommer an på. I Fiji kan nok en
norsk dame som gifter seg med en fijianer får permanent oppholdstillatelse,
mot at hun sier i fra seg sitt norske statsborgerskap. Men det går
ikke hvis du er norsk mann og vil gifte deg med en lokal jente!
Tro heller ikke du er på den sikre siden selv om det står i lovene
at du skal få permanent oppholdstillatelse hvis du gifter deg. Undertegnede
fikk klar beskjed om at han måtte søke oppholdstillatelse hver måned,
selv om reglene i det landet hvor jeg hadde giftet meg sa noe annet.
Protestere? Vel, du vet hvor flyplassen er…
Tro heller ikke at det nødvendigvis er lykken
å finne seg en sydhavsskjønnhet og få tillatelse til å slå deg ned
i paradis. Kulturkonfliktene kan bli store, oftest alt for store.
En hvit mann er alltid ansett for å være en dollarmillonær med ubegrensede
midler, og hvorfor skal ikke han følge den gamle tradisjonen at
alt ditt er mitt? Man deler jo på det man har i sydhavet, spesielt
innen familien. En fisk til deg, en vanntett gullklokke til meg…
Det står mange hus etter hvite folk i sydhavet, ribbet og tomme
- eller fulle av innfødte som ikke forstår hvorfor den hvite mannen
forsvant så fort.
Jobbe
Hva
med å søke jobb eller starte opp næring, det må vel være land som
har bruk for arbeidskraft eller frisk kapital? Joda, penger er man
interessert i de fleste steder i verden, og dessverre er ikke sydhavet
lenger noe unntak. Problemet er at det nødvendigvis er noen sammenheng
mellom oppstarting av ny næring og oppholdstillatelse. Myndighetene
blir sikkert veldig glade hvis du inngår kompaniskap med en innfødt,
noe som gjerne er forutsetningen, men tro ikke at du dermed får
bli i landet i all evighet! Og hvor godt kjenner du den potensielle
kompanjongen - i Fiji, som mange andre steder, er det omtrent 80
prosents sjanse for at du blir lurt.
Har du et yrke som lege, lærer eller kanskje komputerspesialist
så har du nok en mulighet til å komme vekk fra det kalde nord og
bo i varmen en stund. Spesielt hvis du kan skaffe midler til lønningene
gjennom en eller annen form for utviklingshjelp.
Reise inn og ut
En mulighet er at du blir i et land så lenge du får oppholdstillatelse,
at du så tar fly eller skip til naboriket og kommer tilbake igjen
for en ny runde med turistvisum. Dessverre så går ikke det så lett
i alle land, de har gjerne strenge regler for hvor lenge du må være
ute av landet før du får lov å komme inn igjen, eller hvor mange
ganger du har lov å reise inn og ut.
Håpløst?
Det
nok kanskje vanskeligere enn du trodde å komme seg vekk fra det
daglige jaget for en stund. Men håpløst er det ikke. Med grundig
innsamling av informasjon, tålmodighet etter utallige brev uten
å få svar og vilje til å inngår kompromiss går der an å få bo i
paradis en stund. La oss for eksempel si at du får kontakt med en
familie på en av de ytre øyene i Cookøyene og at de sier at de har
en palmehytte på en av de ubebodde holmene du kan få leid for et
år. De kan hjelpe deg å få tillatelse fra det lokale øyrådet som
igjen kan ta kontakt med myndighetene. Med litt flaks og en positiv
innstilling fra alle parter så kan det hele gå bra!
Har du din egen seilbåt så kan alt være enda
lettere. Da har du både hus og transportmiddel og kan reise til
neste land, og neste spennende øy, når oppholdstillatelsen løper
ut!
Robinson - død eller levende
La
oss tenke oss at du har funnet din øde øy, at det er i orden med
oppholdstillatelse og at du blir satt i land på en kritthvit strand
hvor bølgene klukker ved føttene dine og palmene vifter i passatvinden
over hodet ditt. Har du sjekket at det er vann på øya? Har du peiling
på hvilken fisk som er giftig og hvem du kan spise? Vet du hvilke
planter du kan utnytte til mat? Hva skjer hvis du blir syk?
Hvor fort går det før paradiset blir til et helvete?
Det er lett å leke Robinson på film og TV, men den virkelige verden
er annerledes.
Nådesløs.
Av Terje Dahl
Andre
artikler:
Jeg
levde som Robinson Crusoe - i tre dager
Oslo-gutten var lei av det hektiske storbylivet. Han ville oppleve
noe annet - å leve som Robinson Crusoe.
Les mer
Jeg
var Norges virkelige Robinson!
Terje Dahl bosatte seg på en øde øy i det polynesiske landet Tuvalu
- og levde som en moderne Robinson Crusoe til klimaforandringen
drev han vekk. Les mer
Jeg måtte kjøpe kona!
Skikkene er forskjellige rundt om i verden. Det fikk Svein Antonsen
fra Sandvika utenfor Oslo erfare til gangs da han slo seg ned på
Salomonøyene. Les mer
Fisk
i sydhavet
I sydhavet finnes det fisker i alle farger, fasonger og størrelse,
men hvem kan du fange og spise?
Les mer
|